Laksefisket i Akerselva og Lysakerelva kan være over før det har begynt: – Nå må vi våkne!

Antall laks som kommer tilbake til elvene for å gyte i år er få. Så stor har nedgangen på laks vært at Miljødirektoratet nå vurderer å stoppe all fiske etter laks i 2024. 

Foreningen Norske Lakseelver ber sine organisasjoner om å være føre var og frede all hunnfisk dette året. Norske Lakseelver er en landsomfattende forening for forvaltningslag eller tilsvarende sammenslutninger i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret.

Om Miljødirektoratet går inn for å stoppe årets laksefiske, vil det også gjelde Akerselva og Lysakerelva.

Har sett tegnene

– Lysakerelva Fiskeforening bestemte allerede i mars måned å frede all hunnfisk etter 15. august, samt at det innføres en kvote på fem fisk per sesong per person. Sesongen varer fra 1. juli til 15. september, forteller Frode Dalen i Fiskeforeningen.

Optimistiske sportsfiskere har allerede sikret seg fiskekort for hele sesongen i Lysakerelva.

Årsaken til at Lysakerelva Fiskeforening skjerpet inn fiskereglene var at det over tid har vært en negativ tendens i bestanden. Laksebestanden i Lysakerelva overvåkes tett av Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) på Ås.

Sperrer anleggsarbeid på Gaustad: – Vi kan ikke fortsette å hugge ned gamle trær i Oslo

Kommer sent på sommeren

Hos Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA), som forvalter fisket i Akerselva, har ikke eventuelle tiltak vært diskutert ennå.

Sentralt i diskusjonene står det som kalles gytebestandsmål, altså hvor mye gytende hunnfisk som må til for å holde bestanden ved like.

– Akerselva har i mange år hatt oppnåelse av gytebestandsmål på flere hundre prosent. Vi har altså mer laks enn det som er nødvendig for å opprettholde en naturlig bestand. Det er heller ikke stort fiskepress. Det meste av laksen i elva går normalt opp etter at fiskesesongen er avsluttet. Så det er ikke noe som tilsier at den trege starten vi har sett i noen elver skal påvirke oss i år, sier Jan Arhaug. 

Arhaug er en av initiativtagerne til Akerselva Sportsfiskeforening, og Akerselvas ubestridte laksekonge.

– Hva fremtiden vil bringe skal jeg ikke spå om, men på lang sikt er det selvsagt alvorlig at laksen utsettes for oppdrett, dårlig mattilgang og andre risikoer i havet, fortsetter han.

Har du lagt merke til det hvite spindelet i trærne? Over hele Oslo har en spesiell skapning gått til angrep

– Nå må vi våkne

– Nå må vi våkne. Myndigheter og forvaltningslag må tenke mer enn to måneder framover. Det kan jo hende at det kommer inn mye laks senere i sommer, men inntil vi vet noe mer, om hvorfor fisken uteblir, så må de fiskene som kommer tas vare på, sier en annen laksekjendis, Simen Strømhylden.

Han roser samtidig forvaltingslaget i Orkla, en av de virkelig store lakseelvene i landet, for at de allerede har fredet all fisk over 65 centimeter.

– Laks mindre enn 65 centimeter er så å si alltid hannlaks, forteller Strømhylden.

Stadig vanskeligere å være laks

Laksen har lenge vært truet av lakselus fra oppdrettsanleggene, av dårligere gyteforhold i elvene på grunn av vassdragsreguleringer og demninger, av klimaforandringer og genetisk forurensning fra oppdrettsfisk. 

Nedgangen i laksebestanden gjelder ikke bare i Norge, men også fra Skottland, Danmark og Irland meldes det om lite laks på gytevandring. 

Derfor er kiosken på Sognsvann gjerdet inn og stengt. Midt i høysesongen

På Sørlandet meldes det om en nedgang på nesten 90 prosent i antall fangede laks i Mandalselva denne sesongen.

Nest laveste noensinne

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) kom 17. juni med en rapport som viste at antall laks som kom tilbake til elvene i Norge fra havet i fjor var det nest laveste noensinne, og hver tredje laksebestand har svært dårlig status. 

Laksesesongen 2024 er så langt i tillegg noe av det dårligste man har sett, med fangster langt under hva som er normalt så langt ut i sesongen. 

– Vi gjør alltid en midtveisevaluering av laksesesongen i starten av juli, og innfører begrensninger i laksefisket både i elv og sjø, hvis det viser seg nødvendig. I år kan dette være for sent, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Hundrevis møtte opp for å vise sin støtte om å bevare Lysejordet: – La dette bli saken hvor vi sluttet å bygge ned natur bit for bit