Frogner kino kan bli golfsimulator: – Jeg grøsser ved tanken

Frogner kino åpnet som Oslos første kommunale kino i 1926, og ble i 2019 gjenåpnet etter omfattende oppussing for over 45 millioner kroner – mye av det med egne midler fra eier Jan Vardøen. 

Kinoen gikk likevel konkurs i fjor, og VårtOslo har tidligere skrevet om at bygget ble lagt ut for tvangssalg. Til slutt ble det solgt for 4,3 millioner kroner – etter en opprinnelig prisantydning på 28,5 millioner. 

Kunstnere gjennomførte sit-in-aksjon på Nasjonalmuseet: – Jeg blir kvalm, og jeg protesterer

Etter over hundre år som kino, kan Frogner kino nå bli golfsimulator. Planene vekker sterke reaksjoner – både fra naboer og kulturhistorikere.

– Jeg grøsser

– Det er et lavterskeltilbud forsvinner. Jeg grøsser ved tanken, sier Idunn Myklebust fra Frogner, Skarpsno og Gimle vel.

– Det blir å ta fra folk en av de få fellesskapsarenaene vi fortsatt har i bydelen, sier byhistoriker Knut Are Tvedt.

– Vi er lei oss

Myklebust sier reaksjonene handler om mer enn nostalgi.

– Dette handler om å bevare de få stedene som fortsatt er åpne for alle. Det blir erstattet med noe smalere, noe færre vil bruke. Vi er ikke sinte, men vi er lei oss.

Hun peker på at mange eldre kinoer i Oslo har blitt lagt ned over årene, blant annet Rosenborg teater og Kino-Palæet.

Advarer mot Munch-kutt: - En nasjonalskatt vi har et stort ansvar for

– Dette er ikke bare én kino. Det er en større tendens. Vi mister møteplasser som var tilgjengelige, uformelle og åpne, sier Myklebust.

– Hva er det vi mister?

Byhistoriker Tvedt trekker også frem Punschebollen, den tidligere kafeen i tilknytning til kinoen.

– Punschebollen har historisk betydning som både navn og serveringssted. Er det aktuelt å videreføre navnet, bruken og historien som en del av det nye konseptet?

Navnet stammer fra en løkkeeiendom som lå på tomten fra 1800-tallet, der det også lå et serveringssted med samme navn. Punschebollen har siden blitt bevart som en del av kinoens identitet.

– Det går greit at ting endres – sånn er det. Men det er alltid verdt å stille spørsmålet: Hva er det vi mister? sier Tvedt.

Selskapet bak: – Golf er for alle

Bak prosjektet står selskapet TGZ AS. I en e-post skriver styreleder Mads Erdal at de har forståelse for engasjementet rundt kinoen, men at det ikke lenger var økonomisk mulig å drive den videre.

– Bygget har stått ubrukt det siste året. Vi ønsker å gi stedet nytt liv, og samtidig ta vare på dets kulturhistoriske verdi, skriver Erdal.

Møt kunstnerne som skal pryde hver sin del av det nye regjeringskvartalet

Han peker på at simulatorgolf er en lavterskelaktivitet, som egner seg både for nybegynnere og erfarne. Det nye senteret skal være åpent også for folk som ikke spiller golf, og vil inkludere et serveringssted.

– Vi ønsker at Frogner kino fortsatt skal være et sted folk møtes, bare i en ny form, skriver han.

Erdal sier også at det kulturhistoriske preget til bygget skal bevares, og at interiøret vil gjenspeile kinoens opprinnelige stil fra 1926.

– Målet er at det skal føles som en golfklubb fra samme tid som kinoen åpnet, sier han.

Byantikvaren: – Kinodrift var ønskelig, men ikke realistisk

Byantikvaren i Oslo har ikke motsatt seg endringen, selv om Frogner kino er et bygg med høy kulturhistorisk verdi og ble tilbakeført til opprinnelig stil så sent som i 2018.

– Vi skulle selvfølgelig helst sett en fortsatt kinodrift. Men når det har vist seg vanskelig, har vi åpnet for å vurdere annen bruk – forutsatt at det ikke er i konflikt med bevaringshensyn, skriver Ellen Hole i Byantikvaren.

Støtten til Jødisk Museum i Oslo økes med millioner: – Dette er vi svært glade for

Hun peker på høye felleskostnader og krevende økonomi som bakgrunn for avgjørelsen.

– Hvis vi hadde insistert på kinodrift, ville bygget mest sannsynlig blitt stående tomt. Og da står det også i fare for å forfalle.

Kan bli kino i fremtiden

Hole understreker at interiøret i hovedsak bevares, og at endringene som gjøres ikke er irreversible. Hun påpeker at kinosetene, som nå fjernes, uansett ikke er originale – og at de kan erstattes med nye dersom lokalet senere skal tas i bruk som kino igjen.

– Det er fortsatt mulig å gå tilbake til kinobruk en gang i fremtiden – dersom det skulle bli aktuelt, skriver hun.

Kinoen var et tapssluk

I fjor skrev VårtOslo om tidligere eier Jan Vardøen, som i sin tid reddet kinoen fra å bli matbutikk og parkeringshus, men som til slutt måtte gi opp drømmen. Den gang skrev han på Facebook: – Jeg er sliten. Jeg tror aldri jeg har sagt dette før, men jeg gir meg.

Med pandemien, høye felleskostnader og et krevende kinomarked ble det umulig å opprettholde driften. Kinoen hadde ti ansatte og 5,9 millioner kroner i gjeld ved konkursen.

Likevel håpet Vardøen at nye eiere ville videreføre kulturdriften. – Det hadde vært synd hvis noen vil gjøre noe helt annet med lokalet enn kultur, for dette er jo virkelig Norges fineste kinosal og teater. 

Spørsmålet som gjenstår, er om golf kan fylle tomrommet etter en kino med snart hundre års historie.