På Oslo-øyene Nakholmen (bildet), Bleikøya og holmen som heter Skilpadda dekkes deler av marka med presenning for å fjerne fremmede arter.Foto: Bård Øyvind Bredesen / Bymiljøetaten
Truet natur rundt Oslofjorden skal reddes fra hageplanter og nedbygging
En av Norges mest truede naturtyper, som i tillegg huser hundrevis av sjeldne og truede arter, finnes i og rundt Oslofjorden. Nå har Miljødirektoratet lagt en konkret plan for å redde den.
Tre andre truede naturtyper i Norge får i tillegg oppdaterte handlingsplaner.
– De fire naturtypene som i dag får nye og reviderte handlingsplaner er viktige leveområder for artsmangfold og trua arter i Norge, og bidrar samtidig med karbonlagring, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på fredag.
Ordningen med utvalgte naturtyper sikrer at myndighetene må ta særskilte hensyn til denne naturen i forbindelse med utbygging, arealplanlegging eller annen forvaltning,
– Det er bra at det nå kommer på plass nye og reviderte handlingsplaner med konkrete tiltak for langsiktig ivaretakelse, skjøtsel og restaurering av disse verdifulle naturtypene. Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene, og de to henger tett sammen, sier Eide i en pressemelding.
Hjem til hundrevis av truede arter
Miljødirektoratet har nå publisert en handlingsplan for hvordan Norge skal jobbe for å redde den sterkt truede naturtypen.
– Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone finnes kun i en smal sone langs kysten sør i Norge, men denne naturtypen er hjemmet til hundrevis av nær truede og truede arter. Nå er det viktig at kommunene, statsforvalteren og andre forvaltningsmyndigheter setter seg inn i handlingsplanen og følger opp tiltakene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Gravbergknapp er en hageplante som truer de naturlige artene på øyene. Her legges presenning ut over områdene med gravbergknapp i fjor, og festes med tau og steiner.Foto: Bård Øyvind Bredesen / Bymiljøetaten
Naturtypen er naturlig treløs og finnes rett innenfor svabergene, hvor vi bader om sommeren, og nedenfor skogen. Den unike kombinasjonen av kalk, varme og lys gir vekstmuligheter for mange truede arter som dragehode og aksveronika.
– Naturavtalen forplikter oss til å stanse tapet av truede arter. Sørger vi for å ta vare på disse naturtypene, betyr det at leveområdene for mange trua arter bevares – og dette er den viktigste forutsetningen for å ta vare på artsmangfoldet, sier Hambro.
Truet av bygging og hageplanter
Den største trusselen mot åpen grunnlendt kalkmark er nedbygging og gjengroing.
Nedbygging inkluderer alt fra nye boliger og næringsareal, til mindre terrasser og tilbygg på bolig i strandsonen.
Gjengroing skjer ofte av populære hageplanter, som syrin, gravbergknapp og sibirbergknapp, som har spredd seg til naturen.
Noen av de viktigste tiltakene for å redde naturtypen er derfor å fjerne de uønskede plantene. Noen steder er det nødvendig med hogst, mens andre steder kan det være nødvendig å dekke til marka med presenning for å hindre at de fremmede artene får lys.
Store deler av naturreservatet på Bleikøya er dekket til med grønne presenninger.Foto: Bård Øyvind Bredesen / Bymiljøetaten
Oslo kommune allerede i gang
I august og september i fjor ble de grønne presenningene lagt ut over flere hundre kvadratmeter i naturreservatene på de lokale Oslo-øyene Bleikøya, Nakholmen og holmen som er kalt Skilpadda, skrev Aftenposten den gangen.
På Nakholmen for eksempel planlegger man å flytte presenningen rundt i området gjennom en lengre periode. Da kan arealene som er dominert av gravbergknapp i dag, gradvis blir erstattet med den naturlige vegetasjonen.
Presenningene er del av et større naturrestaureringsprosjekt som Bymiljøetaten gjør i samarbeid med og støttet av statsforvalteren og Statens naturoppsyn.
Før tildekking med presenning i fjor måtte kommunen fjerne mange fremmede hagebusker fra området ute på øyene.Foto: Bård Øyvind Bredesen / Bymiljøetaten
Tre oppdaterte handlingsplaner
I tillegg til den nye handlingsplanen for åpen grunnlendt kalkmark, har Miljødirektoratet publisert reviderte handlingsplaner for tre andre utvalgte naturtyper: slåttemark, slåttemyr og kystlynghei.
Det betyr at halvparten av Norges åtte utvalgte naturtyper har oppdaterte handlingsplaner som skal vare i perioden 2023-2037. Handlingsplanene bygger på erfaringer fra forrige planperiode, med skjøtsel som slått og lyngbrenning som hovedtiltak.
Hva er en handlingsplan?
En handlingsplan er et dokument som konkretiserer hvilke handlinger som må til for å nå et mål.
Bakgrunnen for de valgte handlingene ligger som regel i forarbeidene og omtales ikke i selve handlingsplanen.
Handlingsplanen identifiserer hva som skal gjøres (tiltak), hvem som gjør hva, og hvordan arbeid og tiltak organiseres og finansieres, og hvilke juridiske, økonomiske og administrative virkemidler som er aktuelle å bruke.
Ny kobling mellom naturtyper og truede arter
Nytt for alle handlingsplanene er at de tydeligere påpeker hvordan bevaring av den aktuelle naturtypen, bidrar til å ta vare på de truede artene og artsmangfoldet, som er avhengige av dem.
– Å prioritere natur i større sammenhengende områder vil redusere fragmentering og gjøre livet lettere for pollinerende insekter og andre truede arter, og er i tråd med nasjonale og internasjonale målsetninger. I tillegg må vi restaurere flere av områdene som er forringet eller ødelagt, for at naturtypene skal kunne bevares på lang sikt, sier Hambro.
