Bjørg (60) skal sikre Oslo mot flom og passe på at byen har nok drikkevann

Overingeniør Bjørg Einan (60) i vann- og avløpsetaten (VAV) er reguleringsansvarlig for markavassdragene. Det er hun som har oversikt over hvordan det står til med vannet i Oslo.

— Akkurat nå har vi nok vann. Maridalsvassraget er godt fylt opp, og i motsetning til i fjor så ligger det mye snø i marka, men vi vet jo ikke hvordan sommeren og høsten blir. Vi la oss til gode vaner da vi måtte spare på vannet i 2022. Det er ingen grunn til å sløse, sier Einan.

• Les også: Lurer du på hva du skal finne på i bypåska? Da er denne guiden for deg!

Opp mot to meter med snø i marka

Hun sitter på kontoret ved demningen til Maridalsvannet. Nå er det april, isen ligger på vannet, og selv på Brekke og Kjelsås ligger snøen. Innover i Marka ligger det opptil to meter med snø.

Deler av kontoret kan minne om et museum. Gamle ski, fra den gangen Vidarløpet hadde målgang her, og gamle kart henger på veggen.

Vann- og avløpsetaten har målepunkter for snø fra Gjerdingen nord i marka og til Skjerven i Maridalen. Akkurat nå ligger det 125 cm snø på Gjerdingen og 91 cm på Bjørnholt ved Bjørnsjøen. Normalen der er 74 cm. Skiforeningen melder om målestasjoner i Nordmarka og Krokskogen som har 185 cm med snø.

Skal sikre byen drikkevann

VAV har også ansvaret for Langlivannet. Langlivannet har tilløp fra Krokskogen, og vannet derfra går ned til Sørkedalen og Bogstad, og når fjorden ved Lysaker.

— Primæroppgaven vår er å sikre byen drikkevann. Deretter skal vi sikre byen mot flom, ta vare på biologisk mangfold i vassdragene og sørge for at folk kan finne rekreasjon som fisking og bading i vannene og elvene, sier Einan.

Siden Maridalsvannet er så godt som fullt, slippes det ut ekstra vann ned Akerselva. Vanlig vannføring i elva er en kubikkmeter i sekundet ut mars måned. Nå slippes det allerede ut fem ganger så mye vann i elva.

Om Akerselva får mer vann enn 25 kubikkmeter i sekundet vil bygningene nedover langs elva slite. NRK og Mølla er steder som risikerer å få vann inn i så fall.

Noen demninger reguleres med muskelkraft

— Det verste scenarioet for våren er at vi får en brå tining av snøen, og at vi får regn samtidig. Det var det som skjedde i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995. Da ble det storflom, forteller Einan.

— I Oslo kan vi være føre var siden de større innsjøene innover i Marka er regulert. Noen demninger kan vi styre fra kontoret, mens demningen i for eksempel Fyllingen og Katnosa reguleres med muskelkraft. Da må to mann ut og sveive damlukene opp.

• Les også: Bygging av ny vannforsyning: Hvordan berører det deg? Se hvor i byen folk vil merke utbyggingen i årevis

Som hjelpemiddel for å få kabalen til å gå opp har Einan modell med 120 år med meteorologiske data. Det er laget modeller for nær sagt alle eventualiteter av vær og uvær. Om det ikke kommer en dråpe nedbør fra nå og til St. Hans, så har VAV og Bjørg Einan en løsning for å ta vare på vannet for oss.

— Snøen smelter jo ikke samtidig i hele marka. Når avisene melder om endelig vår, og den første utepilsen i byen, er vi her gjerne på snøscootertur i høyere deler av marka for å holde oppsyn, sier Einan.

Bading og fiske forbudt

Drikkevannsoppsyn er en annen viktig del av arbeidet til Bjørg Einan. I helgene på sommeren intensiveres oppsynet langs Maridalsvannet og andre vannkilder.

— Spesielt rundt Alunsjøen i Lillomarka har vi funnet mye ufornuftig oppførsel ved drikkevannet. Det er forbudt å bade, fiske eller slå leir nær vannet. Vi har oppdaget folk som har krøpet gjennom et hull i gjerdet rundt Alunsjøen, og som påstår at de hverken har sett plakatene, eller forstått hvorfor vannet er inngjerdet, sier Einan.

Drikkevannsoppsynet har begrenset politimyndighet, og blir du risikerer å bli politianmeldt om du bryter drikkevannsvedtektene.

Reservevannkildene Alunsjøen og Langlivannet har ikke det samme rensesystemet som vannuttaket på Maridalsvannet. Vann derfra går kun igjennom filtrering og kloring. Brukes vann fra disse kildene, sender VAV ut kokevarsel til brukerne.