Det var i august og september i fjor 25-åringen satte seg
bak rattet og kjørte rundt i både Oslo og Bergen. I bilen hadde han en falsk
basestasjon med både 4G- og 2G-dekning, en såkalt IMSI-fanger.
Ved å sende tekstmeldinger til telefoner som oppholdt seg i
nærheten av sporingsutstyret han hadde i bilen utga han seg uriktig for å være
DNB, DHL og Bank Norwegian.
Dette for å få mottakeren til å trykke på en lenke i de
aktuelle tekstmeldingene og gi fra seg sin kredittkortinformasjon.
103 forsøk fullbyrdet
I alt forsøkte mannen å svindle intet mindre enn 244.000
Oslo-borgere og bergensere inntil han ble pågrepet i Oslo i begynnelsen av
september.
I alt 103 av bedrageriforsøkene ble fullbyrdet, opplyser
Økokrim i en pressemelding.
Dersom mannen hadde lyktes med alle bedrageriforsøkene,
kunne tapet for de fornærmede totalt løpt seg til over to milliarder kroner, påpeker
politiets sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk
kriminalitet.
Økokrim anket dommen fra tingretten på tre år for at den
bedrageridømte mannen skulle få høyere straff. Borgating lagmannsrett hevet sist
fredag da også fengselsstraffen med femti prosent, til fire og et halvt års
fengsel.
– Ikke lignende sak i Norge før
– Det er svært viktig med en høy
straff for digitale bedragerier, uavhengig av om de lykkes i å lure folk eller
ikke. Det har ikke tidligere vært en liknende massebedragerisak i Norge før, og
det er viktig for oss å få markert at digitale bedragerier kan føre til lange
fengselsstraffer,
uttaler førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim, som understreker at
straffen er rekordhøy i sammenhengen.
Ettersom mannen
tilsto, fikk han straffefradrag på tjue prosent. Hadde han ikke tilstått, ville
lagmannsretten dømt ham til fem år og ni måneder i fengsel.
Foruten bedrageriforsøkene ble mannen også dømt for å ha
vært del av en organisert kriminell gruppe. Dommen er ennå ikke rettskraftig.
Først siktet for spionasje
25-åringen, som er en student fra Malaysia, ble først siktet
for spionasje da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mente han var ute etter
statshemmeligheter og drev ulovlig signaletterretning, før saken etter hvert
ble overført til Økokrim som forsøk på grovt bedrageri.
– Dette er avansert og organisert økonomisk kriminalitet som rammer
tusenvis av personer, utalte Økokrim-sjef Pål Lønseth i høst da
alle personer som hadde trykket på lenken fra de aktuelle tekstmeldingene ble anbefalt
å sperre kortet sitt.
– Det er første gang vi har en straffesak ved hjelp av denne metoden i
Norge. Vi skal bruke denne saken til å bli enda bedre på å bekjempe digitale
bedrageri, og til å finne ut om denne typen modus er mulig å forebygge, la han
til den gang.
