Riksantikvaren freder Det Norske Videnskaps-Akademiet: – Her kan vi levende se for oss hvordan eliten levde i Oslo mot slutten av 1800-tallet

– Dette er et fantastisk bygg som forteller en spennende historie om politikk og norsk vitenskap, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad.

Villaen Det Norske Videnskaps-Akademi holder til i er bygget i 1887 som bolig for statsråd og venstremann Hans Rasmus Astrup (1831-1898), hans kone Augusta Elisabeth Lindquist og deres ni barn. Villaen er tegnet av den arkitekt Herman Major Backer.

– Villaen er svært godt bevart. Slik sett er den et arkitekturmonument som viser det beste av historismen som stilart i Norge. Mange tenker at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet. Her kan vi levende se for oss hvordan eliten levde i Oslo mot slutten av 1800-tallet, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Fridtjof Nansen var medlem

Astrup satte sin ære i å bygge et vakkert hjem, og boligen er et arkitektonisk overflødighetshorn.

Det daværende Videnskaps-Selskapet i Christiania ble etablert i 1857 av professorer i hovedstaden. Blant medlemmene har vært jurist Johs. Andenæs, Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie og Fridtjof Nansen. 

I dag er de norske Nobelprismottakerne Edvard Moser og May-Britt Moser blant de rundt tusen medlemmene. Akademiet deler ut anerkjente forskningspriser og er viden kjent for Abelprisen og Kavliprisene. 

– For Akademiet er det viktig at vi kan fortsatt bruke huset aktivt til medlemsmøter og til åpne møter der vi setter vitenskap i sentrum. Alt dette er i Astrups ånd, han ville lage en møteplass der ideer og tanker kunne brytes, sier Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, i en pressemelding.

De rikes boltreplass

I andre halvdel av 1800-tallet økte folketallet i Christiania dramatisk, og løkkelandskapene rundt hovedstaden ble spist opp av byutvidelser med leiegårder og helårsvillaer.

De rikeste borgerne bygde seg villaer med frodige hager bak slottet, i Homansbyen, langs Oscars gate og Josefines gate og utover på Drammensveien. Christiania utviklet seg fra å være en småby til å bli en moderne hovedstad.

Ble rik på fisk og trær

Byggherren Astrup var handelsmann som hadde bygget opp en enorm formue, først gjennom klippfiskhandel i Spania og siden trelast i Sverige. Han ble utnevnt til statsråd i Johan Sverdrups regjering i september 1885.

I Christiania skapte han og hans kone Augusta et hjem som skulle bli et politisk og kulturelt samlingsted for alle som hadde viktige posisjoner i det norske samfunnet. Villaen representerer en viktig fortelling i norsk politisk historie og kulturhistorie.

Det Norske Videnskaps-Akademi flyttet inn i 1911, etter å ha kjøpt villaen av familien Astrup. Selv om eierskiftet medførte noen endringer, har virksomheten hele tiden vært på bygningens og arkitekturens premisser, og fasaden og store deler av interiøret i både første og annen etasje er så godt som uendret.

Overdådige vegg- og takmalerier

Bygningen gir assosiasjoner til romerske villaer og villaer i renessansens Italia.

Inne er det mange og overdådige vegg- og takmalerier med et mer nasjonalromantisk og nordisk preg, malt av den svenske kunstneren Mårten Eskil Winge, hans kone Hanna Mathilda Winge og en av datidens fremste norske dekorasjonsmalere Arne Fladager.

Så godt som nesten alle flater er fylt av malerier og dekorasjoner. Villaen er derfor et godt eksempel på tidens og stilens angst for det tomme rom, såkalt «horror vacui». 

Hagen viser en type parkanlegg som ofte ble etablert i representative villaer i annen halvdel av 1800-tallet, og fredningen omfatter blant annet det helhetlige hageanlegget med prydhage, park, gårdsplass og adkomster.