Det populære sykehjemmet på Frogner ble revet og skal erstattes med luksusleiligheter: – Kunne blitt et godt sykehjem

I 1959 ble Frognerhjemmet i Erling Skjalgssons gate 25 oppført. Sykehjemmet endte opp med å bli en av de mest populære sykehjemmene i hele Oslo, før driften opphørte i 2018.

Nå er bygget revet, og skal erstattes med 19 store luksusleiligheter som skal stå ferdig i 2026. Med priser opp mot 67,5 millioner kroner, skriver Finansavisen. 

Men en byutvikling der man river for så å bygge noe nytt, fremfor å gjenbruke brukbare bygninger, er noe arkitekt Anniken Maria Blakstvedt Willmann ønsker å utfordre.

Og i sitt diplomprosjekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) tar hun utgangspunkt i nettopp Frognerhjemmets skjebne.

Vil satse på gjenbruk av bygninger

– Jeg mener vi har et system i dag, med økonomiske og tekniske rammeverk, som gjør at det lønner seg for utviklere å rive bygninger, i stedet for å oppgradere og renovere dem, sier Willmann til VårtOslo.

Hun vil skape debatt om systemendringer som gjør at vi river færre og brukbare bygninger, og heller satser på gjenbruk av disse bygningene. Det vil redusere utslipp, ressurssløsing og avfall.

Med andre ord: en bærekraftig byggebransje.

– Jeg tror at Frognerhjemmet kunne blitt et godt sykehjem, eller fått et annet formål, dersom det hadde vært lettere for utvikler å velge renovasjon, og mindre lukrativt å velge riving.

Pårørende: – Fryktelig leit og trist

I 2018 fortalte pårørende Carl Christian Blich om sin 87 år gamle mor. Hun var en av beboerne som trivdes ved Frognerhjemmet, men som måtte flytte innen nyttår.

– Det er fryktelig leit og trist. Personalet ved Frognerhjemmet er helt fantastiske, og det er klart beboere er knyttet til sykehjemmet, sa Blich.

— Trist at Frognerhjemmet legges ned, men det er forståelig, sier pårørende

En brukerundersøkelse for alle sykehjem i Oslo fra 2017, viste at Frognerhjemmet var Oslos tredje mest populære sykehjem.

– Når det er sagt, så har jeg faktisk forståelse for at Oslo kommune og sykehjemsetaten ikke kan fornye avtalen. Frognerhjemmet er i så dårlig forfatning at fremtidens sykehjemsbeboere ikke kan bo der, sa Blich videre.

Sykehjemmet var nemlig langt fra moderne nok til å kunne delta i kampen om å selge sykehjemsplasser til Oslo kommune. Ikke tilstrekkelig ventilasjon, og mangel på bad og toalett tilknyttet hvert enkelt rom var noen av problemene.

– Frognerhjemmet hadde kvaliteter

Arkitekt Willmann foreslår i oppgaven sin et transformasjonsprosjekt av Frognerhjemmet, en alternativ virkelighet der bygningen aldri ble revet. 

– Her så jeg at selv om Frognerhjemmet kanskje kan sies å ikke ha så stor estetisk verdi i tradisjonell forstand, så hadde det kvaliteter som åpnet for transformasjon og videre bruk, i hvert fall innenfor andre rammeverk enn dagens.

Eksempler på dette er den bærende konstruksjonen i betong, en åpen førsteetasje med plass til fellesarealer og tilknytning til uterom i bakgården. 

– Jeg utforsket hvordan de lavere kjelleretasjene ut mot gata kunne blitt åpnet opp for å gjøre gatelivet mer levende, takflatene kunne blitt terrasser, og jeg utforsket også ulike planløsninger i beboeretasjene som inkluderte flere bad, som var et av de store problemene med bygget.

– Fortjener individuell behandling

Willmann mener bygninger fortjener individuell behandling på samme måte som mennesker får individuell behandling når vi går til legen.

Hun er tydelig på at det må økonomiske initiativer til for å gjøre klimamålene i byggebransjen oppnåelige.

– Det lønnet seg nok for utviklerne i dette tilfellet å velge riving, og jeg er ikke kritisk til at de valgte å rive, men mener at systemet må legge til rette for bevaring, slik at det samme ikke fortsetter å skje for bygninger som Frognerhjemmet, forteller arkitekten videre. 

Advarer mot 100 meter høyt bygg ved Operaen: – Feil plassering