Naboer i Lørenbyen mener Selvaag Bolig har tatt for mye tran. – Vi skal leve, ikke bare bo

Siden 1938 har J.C Møller og senere Orkla Foods produsert tran fra fabrikken midt i Lørenbyen. Nå kan det være slutt på produksjonen av tran og omega 3-kapsler, og Orkla og Selvaag Bolig ønsker å bygge 320 leiligheter på den gamle fabrikktomta i Peter Møllers vei 13 og nabotomta i Lørenvangen 22. 

Et nytt planforslag fra utbyggerne legger opp til å bygge i alt 320 leiligheter på de to tomtene som tilhører fabrikkanlegget.

Planforslaget kommer snart til politisk behandling i bystyrets organer, og både plan- og bygningsetaten og naboer i Lørenbyen ønsker seg en mindre utnyttelse av tomta og flere friområder enn Selvaag.

• Les også: Lørenfolket tapte kampen om Bama-tomta: – Et uforståelig valg av byrådet, mener foreldre ved Løren skole

– Vi har en tålegrense

– Lørenbyen er den delen av byen som har blitt bygget mest ut de siste årene. Nå mener jeg vi har nådd en tålegrense for flere store utbyggingsprosjekter. Vi skal leve, ikke bare bo, sier Løren-beboer og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, Melita Ringvold til VårtOslo.

Hun og partikollega Lars Finholt Jansen er spesielt bekymret for at det ikke tas hensyn til at flere leiligheter også vil kreve annen infrastruktur, som skoler, barnehager og grønne lunger.

– Vi skal leve her og ikke bare bo. Da er det viktig at det tenkes på andre primærbehov enn bare boliger, sier Finholt Jansen.

De to lokalentusiastene er spesielt opptatt av mangelen på idrettsbaner og grønne lunger i området.

– Vi har et akutt behov både for flere fotballbaner og andre steder å utøve idrett og fritidsaktiviteter. Da blir det galt å bygge igjen de to siste sentrale tomtene i området, mener de to lokalpolitikerne.

– Trist prosessen har tatt så lang tid

De to er ikke imponert over framferden Selvaag og Orkla har vist i planprosessen, og mener utbyggerene ved flere anledninger har søkt  om tillatelser til tiltak som strider med den vedtatte områdeplanen for Lørenbyen.

– Det er synd prosessen har tatt tid, og det er også synd at utbyggere hele tiden har utfordret de overordnede planene for området. Byggesøknadene deres har gjort planprosessen mye lengre og mer komplisert enn den burde vært, mener Melita Ringvold.

– Et dårlig eksempel

Siden oppstartsmøtet mellom kommunen og utbyggeren rett før sommerferien i 2015 har det gått åtte år før saken, sannsynligvis i løpet av høsten, kommer til politisk behandling i bystyrets organer.

– Dessverre er denne saken på Løren et av de dårligste eksemplene på flyt og god fremdrift i detaljplanleggingen i Oslo, sier avdelingsdirektør i plan- og bygningsetaten, Andreas Vaa Bermann.

Han forklarer at det er flere årsaker til at prosessen har tatt så lang tid, men påpeker at det i stor grad skyldes at utbygger ikke har forholdt seg til kommunens vedtatte planer for utbygging i området, men heller har utfordret disse med stadig nye søknader.

– Vi er av den oppfatning at både forslagstiller, deres fagkyndige og etaten må dele på ansvaret for den lange tiden i denne saken, sier Vaa Bermann.

Avdelingsdirektøren forteller at etaten i løpet av høsten har avtalt med Selvaag å foreta en nærmere evaluering av hele prosessen rundt prosjektet ved tranfabrikken.

Heier på det alternative forslaget

I løpet av prosessen har plan- og bygningsetaten utarbeidet et alternativ til forslaget fra Selvaag. 

Der slår de fast at etaten ikke vil tillate at det bygges flere enn til sammen 195 leiligheter på de to tomtene.

I forslaget foreslår etaten også at det spesielt på tomta i Lørenvangen 22 åpnes mye mer opp og kuttes i antall boligbygg (fra åtte til tre) i forhold til hva utbyggeren ønsker.

– Forslaget fra kommunen er et mye bedre forslag enn hva som har kommet fra Selvaag. Jeg håper bystyret nå vil høre på både kommunen og naboenes ønsker i denne saken, mener Lars Finholt Jansen.

– Vi kjenner oss ikke igjen

Da Møllers Tran kom til Løren

Hos Selvaag Bolig er de ikke enige i at de skal ha søkt om tillatelser til tiltak som skal stride mot kommunens overordnede planer for Lørenbyen.

–  Dette kjenner vi oss ikke igjen i. Vi har underveis i prosessen utformet et planforslag i dialog med kommunen hvor vi jobbet mot en felles endret plan. 

– Da planen kom på offentlig høring opplevde vi at plan- og bygningsetaten gikk bort fra tidligere avklarte forhold dokumentert gjennom historikken i kommunens eget saksinnsynssystem, sier konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft hos Selvaag Bolig, Kristoffer Gregersen.

Han mener både utnyttelsesgraden på tomtene og høydene i prosjektet, som har vært stridstemaer, holder seg innenfor kommunens overordnede føringer for området. Også størrelsen på den planlagte parken på tomta mener han er i samsvar med kommunens krav.

• Les også: Etter at arbeidet utenfor pizzasjappa hans startet, taper nå Azhwan (34) tusenvis av kroner daglig: – Det er sinnsykt

– Vår plan eller fortsatt tranproduksjon

Han mener det for utbyggerne, har vært vanskelig å forholde seg til det alternative planforslaget for tomta fra plan- og bygningsetaten.

– Kommunen har fremmet et forslag som ikke har blitt kommunisert til oss som forslagsstillere, og det har har ikke vært mulig for oss å forstå at det er dette etaten ønsket seg etter oppstartsmøtet, understreker Gregersen.

Han reagerer spesielt på at kommunen nå krever at det opprettes en park på området før de første boligene eventuelt kan tas i bruk. Selvaag mener dette kravet gjør det spesielt vanskelig å kunne godta det alternative forslaget.

– Orkla mener at kommunens alternativ ikke gir grunnlag for utvikling av Peter Møllers vei 13. Da vil de heller fortsette å drive tranfabrikken.