Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Naboaksjonen, som er en løst sammensatt nabokomitè på Holmen, lokket med kaffe og varm sjokolade til naboene under befaringen til byutviklingsutvalget torsdag formiddag.
I det klokken nærmet seg 10.30 hadde 30-40 naboer samlet seg på parkeringsplassen ved Holmen Auto for å høre fra fagfolk, arkitekter og bydelspolitikere om boligprosjektet, blant 4-5 etasjers boligblokker fra 50- og 60-tallet.
Grunnen
til uroen er
planene for
det
de
kaller et høyhus. Arkitekter
har tegnet et bygg på åtte etasjer som ønskes plassert over det
som i dag er et bygg på èn
etasje og som i
dag huser
Rema 1000.
Et såkalt punkthus, som er frittliggende med stor høyde og liten grunnflate. Naboene kaller det Holmentårnet, ikke uten forakt.
— Det blir for dominant, tar sol og fører til økt trafikk, argumenter Naboaksjonen i sin oppfordring til å få naboene til å møte opp til befaringen de kaller «Kaffe, kakao og drone». Og fortsetter:
— Hele nabolaget vet jo at Holmentårnet ikke vil passe inn. Blokken blir et unødvendig fremmedelement som tar opp i seg negative sider ved moderne byutvikling; høyt og disharmonisk, uten tanke for det etablerte miljøet rundt.
Naboene argumenter med at nye utbyggingsprosjekter i nærheten får alle maksimalt 4-5 etasjer, som dagens bebyggelse. De viser til store prosjekter som på tomten til Huseby kompetansesenter i krysset Stasjonsveien og Landingsveien, og i Henriksvei mellom Hovseter og Røa.
De ønsker seg en nedskalering av prosjektet som gjør at den nye blokken får en mønehøyde som går i flukt med mønehøyden i blokkene i nabolaget.
Torill Torp-Holte, tidligere styreleder i Boligsameiet Holmenskogen, formulerer det slik:
— Det er allerede tre større nye boligutbygginger på gang i Røa-området, så det blir feil å argumentere for målsettinger om behov for flere boliger i Oslo. Dette punkthuset innebærer en forringelse av boligområdet og en brutalisert utbygging som mangler sidestykke i Oslo by i øyeblikket.
Når VårtOslo kommer, står nabo Christian Christensen klar med en drone. Sammen med Andreas Spinanger Wiik skal de sende to droner 32 meter opp i luften for å markere hvor høy bygget blir, slik politikerne lettere kan forestille seg høyden på det påtenkte bygget.
Christensen sier han er en av dem som mister sol deler av dagen. Det nye bygget blir nesten dobbel så høy som den blokken han bor i.
— Holmen er ikke definert som et prioritert stasjonsnært område. Så jeg skjønner ikke hvorfor de skal sette opp noe svære greier her. Jeg håper de besinner seg og begrenser bygget til fire etasjer, sier han.
Byutviklingskomiteen med leder James Stove Lorenzen (H) i spissen ankommer med buss fra Rådhuset for å danne seg en bedre forståelse for prosjektet. Omkranset av naboene og politikerne tar først representanter fra fagetater og byrådet ordet. Dessverre for beboerne er det lite støtte å få:
Plan- og bygningsetaten mener området passer for høyere utnyttelse, og er i tråd med Oslos byutviklingsstrategi.
— Sentralt i denne er høyere utnyttelse i nærheten av t-banestasjoner, blir det argumentert.
Bymiljøetaten var også positiv, så lenge prosjektet ikke hindrer eventuell framtidig bekkeåpning. Og det gjør det ikke.
Heller ikke byantikvaren hadde motforestillinger. De er opptatt at den bueformede rondellen på østsiden av det eksisterende bygget blir bevart. Og det blir den.
De kunne imidlertid sukre budskapet med at de nå utreder om blokkene på Holmen, som skal plasseres på gul liste. Til sporadiske nikk og tendenser til positive utrop blant noen av naboene.
Byrådssekretæren var tydelig i sin anbefaling:
— Planene er i tråd med de overordnede planene for byutvikling. Området er stasjonsnært og det er behov for flere boliger i en by som vokser.
Humøret til naboene ble ikke bedre etter å ha hørt hva arkitekt Claus Fiske i Linje arkitektur hadde å si. Det er flere punkthus i området fra før, argumenterte han. Like ved, i Stasjonsveien 55 og 57, men også i nærliggende Flyveien og Pilotveien.
— Dette er bygg på 7, 8 og 9 etasjer. Vi har vurdert lavere men lengre bygg som blokkene rundt her. Det hadde gitt mer skygge (fravær av sol større deler av dagen) på østsiden. Så sammen med plan- og bygningsetaten har vi kommet til at et punkthus er det mest hensiktsmessige her.
Mens det prates dukker dronene opp. Eller så blir det sagt, for VårtOslo ser ikke noe til dem der de angivelig svever rett i vinkelen til den lave vintersolen.
— Du ser den ikke fordi den er så høyt oppe, kommenterer noen, lettere resignert.
Men Ingvar Huseby, leder av bydelsutvalget i Vestre Aker, er skeptisk:
— Det store flertallet i utvalget er negative til forslaget. Generelt er vi positive til fortetting, men forslaget som foreligger vil ødelegge for nabolaget. Boliger og et fint friareal vil miste sin karakter, sol og lys. Argumentet om stasjonsnært holder ikke, for det kan man si om store deler av bydelen, sier han.
Hans Ottar Riiser i Naboaksjonen påpeker at de ikke er museumsvoktere.
— Men vi føler oss overkjørt av kommunen, politikere og utbyggere. Et tårn midt i lavblokkbebyggelsen passer rett og slett ikke inn.
— Vi aksepterer utbygging, og representerer ikke en "not in my back yard" holdning, men det må kunne gjøres bedre enn hva disse planene tilsier. Vi er også bekymret for partipolitiske skylapper og manglende beboerdemokrati, sier han.
Og med det er møtet over og politikerne haster videre til en annen befaring.
— De studerte ikke området, de bare kom fordi de måtte, var en av kommentarene fra en nabo som falt i etterkant. Heller ikke troen til Riiser er veldig stor.
— Jeg tror nok dessverre dette er en tapt kamp.
Avgjørelsen faller i møte i bystyret når byutviklingsutvalget har vedtatt sin innstilling. Deretter er det kun Statsforvalteren som kan gripe inn.