Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
— Jeg ser ikke logikken i å oppheve båndtvangen nå. Det er fortsatt mye og løs snø. Selv gikk jeg utenom stier og oppkjørte skiløyper i forrige uke. Jeg falt ned til låret. Elg og rådyr har det ikke lett i marka nå, sier østmarkaentusiast Marianne Mikalsen.
Bymiljøetaten valgte å kalle opphevelsen av den ekstraordinære båndtvangen 14. februar for en hyggelig hilsen til alle firbente Fidoer og deres eiere. Mikalsen var redd for at opphevelsen slett ikke vil bli noe å feire for hjort og rådyr i marka.
Mikalsen har selv to hunder, men de må finne seg i å gå i bånd.
— Mange hunder har jaktinstinkter, og mine to har absolutt det. For å ta hensyn til dyr og fugler i skogen, er de alltid i bånd eller line. Det er vanskelig for rådyr å finne både mat og drikke på vinteren. Er det mye snø blir de fort utslitt, og de kan til og med dø av utmattelse, forklarer Mikalsen.
Viltforvalter Tea Turtumøygard sier dette om hva som ligger bak vedtaket
— Å vurdere hvorvidt forholdene er «ekstraordinære», i motsetning til vanlige vinterforhold, er en vanskelig oppgave. Når vi vurderer om ekstraordinær båndtvang bør innføres, er det flere faktorer som spiller inn. Ofte vil store snømengder skape problemer for hjortedyrene. Problemet med store snømengder er at rådyrene, med sine lange tynne bein sliter med å komme seg frem, Derfor trekker de ofte ned mot bebyggelse via skiløyper, turstier og veier, hvor fremkommeligheten er bedre. Der har de bedre muligheter for å finne mat.
Her økes imidlertid risikoen for å møte både trafikk, mennesker og løse hunder. Rådyrene har ingen fluktmuligheter i møte med løse hunder, og er ofte også utmattet grunnet generell mangel på mat. Da er de ekstra utsatt for jaging og angrep. Ofte vil man også vurdere hvor lenge snøen har ligget, og hvor kaldt det er. Dette er faktorer som spiller inn på hvor godt hjortedyrene klarer seg.
— Vi får i tillegg jevnlige rapporter inn fra de som jobber med oppsyn i Marka, de ser hvordan forholdene er, og ser også dyrene og kan vurdere hvorvidt de bruker skiløyper og turstier.
Når vi vurderer om ekstraordinær båndtvang bør oppheves, ser man oftest på værforholdene. Brå endringer i temperatur kan føre til at snømengden reduseres, men da må man være obs på risiko for skaredannelse. Ved skare er rådyrene enda mer utsatt, da de faller gjennom skaren, mens de fleste hunder løper oppå. I år kom det en periode med mildvær og regn. Det gjorde at snømengdene ble betydelig redusert i de fleste områder. Ettersom det ennå ikke har vært noen kuldeperiode, har risikoen for skaredannelse vært svært liten, og vi valgte da å oppheve den ekstraordinære båndtvangen.
Ved slike vedtak, som innføring og oppheving av ekstraordinær båndtvang, er det derfor ingen strenge kriterier som ligger til grunn, men en skjønnsmessig vurdering av flere forhold, sier viltforvalter Turtuøygard
— Hvor grundig er dette sjekket ut før den ekstraordinære båndtvangen ble opphevet, spør Mikalsen.
— Jeg håper på minst mulig ekstraordinær båndtvang i løpet av vinteren. Hundeeiere må allikevel alltid ta ansvar. Mitt inntrykk er at de som gir blaffen i båndtvangen, er hundeeiere som tar lite hensyn til andre og gir blaffen i det meste. Du er ikke en ansvarlig hundeeier hvis du lar hunden løpe fritt når viltet sliter om vinteren. Jeg har selv kjennskap til hendelser hvor viltnemda har måttet avlive rådyr etter at dyrene har blitt jaget av hunder, sier Janneke Treimo.
Treimo er på tur med ektemann Even Jermstad og de to jakthundene Ronja og Fii.
— Vi er med i hundegruppa i Solemskogen jeger- og fiskeforening. Hundene våre deltar i konkurranser for fuglehunder. Der er reglene slik at hvis en hund jeger en sau, blir den ekskludert fra konkurransene for alltid. Konkurransene går ut på at hundene finner ryper, men vi skyter ikke fuglene. En slags jaktens svar på sportsfiskets catch and release, forklarer Treimo.
— Vi går nesten alltid på ski om vinteren, men i dag har vi gått på beina utenom skiløypene. Hundene våre kan gå løse, men vi har tett kontroll. Vi, som hundeeiere, må ta hensyn til andre mennesker og til naturen. Det er mange som har opplevd at det dukker opp en fremmed hund som tigger mat mens de spiser nistematen i marka. Slik skal det slett ikke være, sier Jermstad.
— Der ligger det hundemøkk i skiløypa. Den fester seg under skiene. Det er ikke bra. Vi har med spade i sekken for å fjerne hundemøkka, sier han.
Gjeterhunden Abel har fått med seg eieren Riccardo Marini ut på tur i skogen.
— Abel går ikke alltid i bånd, men nå som det er mye snø og mye skiløpere, så må han finne seg i det, forteller Marini.
Abel er en ung hund, men ifølge eieren, er han veldig glad i å lære.
— Han kan allerede forskjell på høyre og venstre. Til sommeren skal vi på kurs for å lære å ikke løpe etter sauer, sier eieren.