Kjøp av 24 T-banevogn­­sett fra CAF setter sinnene i kok: – Viser hvor galt det kan gå

Sporveien bestilte våren for snart et par år siden 20 vognsett fra den spanske leverandøren Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles (CAF).

Bestillingen ble i høst på sin side satt på vent av byrådet. Det som følge av at CAF ble plassert på FNs høykommissær for menneskerettigheters database over selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon.

Bakgrunnen er det spanske selskapets virksomhet på okkupert palestinsk land der det er israelske bosetninger.

FN-svartelisting av spanske CAF: Utvidelse av tre

T-banelinjer i Oslo blir trolig kraftig forsinket

Peker på merkostnader

Å sette kjøpet på vent var riktig, mener byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) – som nå likevel har bestemt at byrådet vil gå videre med prosessen med CAF.

«Byrådet ønsker å utløse opsjon på syv nye vogner for å øke frekvensen på Fornebubanen og Grorudbanen og vil be bystyret om fullmakt til å anskaffe 17 vogner for å øke frekvensen på Lambertseterbanen og Kolsåsbanen», heter det nemlig i en pressemelding torsdag.

Årsaken til at byrådet opphever stansen i kjøpsprosessen, er Sporveiens vurdering om at anskaffelse av 24 vognsett fra en annen tilbyder vil gi merkostnader på et sted mellom seks og elleve milliarder kroner, sett i forhold til om man bestiller vognsettene fra CAF, slik det tidligere var blitt inngått avtale om.

Vurderer å droppe
T-baneleverandør involvert i israelsk okkupasjon av palestinsk land. Det kan koste opptil elleve milliarder kroner

– Eneste realistiske

De anslåtte merkostnadene fordeler seg mellom økte prosjekterings- og investeringskostnader på to til tre milliarder kroner samt økte driftskostnader i løpet av levetiden på 30 år på totalt fire til åtte milliarder kroner.

– Nå har vi fått en vurdering fra Sporveien som er helt tydelig på at det er store ulemper ved å drifte tre ulike vogntyper, sammenlignet med å drifte bare to varianter. Derfor er det eneste realistiske alternativet å gå videre med CAF, påpeker Lae Solberg.

Direktøren erkjenner at hun unnlot å varsle politikerne om gigantsprekk: – Landet på at det ikke var riktig å si noe

– Riktig å ta en fot i bakken

– Det har vært helt riktig å ta en fot i bakken for å vurdere konsekvensene av å velge annen leverandør enn CAF, sier byrådslederen, som samtidig legger til:

– Det har verken økt prisen eller skapt forsinkelser for forbedringene i T-banetilbudet.

Nevnte Fornebubanen skal etter planen settes i trafikk i 2029 og bidra til betydelig økt kapasitet i T-banesystemet.

Over 35 milliarder kroner investeres i oppgraderingen av T-banenettet gjennom «det store T-baneløftet», som også omfatter nytt signalsystem (CBTC) og oppgradering av Majorstuen stasjon. 

Oppgitte

Opposisjonen ser på sin side ikke blidt på byrådets ønske om å gå videre med vognkjøp fra CAF.

– Dette viser hvor galt det kan gå hvis kommunen ikke følger de etiske reglene fra starten av, uttrykker Omar Samy Gamal, gruppeleder i SV.

– Vi trenger en gjennomgang av hele kommunens innkjøpspraksis, ikke bare i Sporveien, så vi ikke havner i samme situasjon igjen, mener han.

Kraftig kritikk etter stans av T-banekjøp: – Sannheten er at to byråd har sviktet

Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri stemmer i.

– Oslo trenger selvfølgelig T-banevogner for nye linjer og økt kapasitet. Det er det ingen uenighet om, men behovet for kollektivtransport kan ikke brukes som et argument for å lukke øynene for folkeretten, sier han til VårtOslo.

– Byrådet erkjenner selv at CAFs virksomhet på Vestbredden er problematisk, og selskapet står på FNs liste over selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlig okkupasjon. Når Oslo da likevel velger å belønne selskapet med nye milliardkontrakter, er det et bevisst politisk valg – ikke en teknisk nødvendighet, fortsetter Mobasheri. 

– Viser et større problem

Rødt-gruppelederen er klar i talen: 

– Hvis FN-svartelisting ikke får konsekvenser fordi det er dyrt, krevende eller upraktisk, må vi stille det grunnleggende spørsmålet: Når er det egentlig folkeretten skal bety noe i Oslos innkjøp? Hvilket signal sender kommunen til markedet når slike forhold ikke får noen reell betydning?

– Denne saken viser også et større problem. Oslo har malt seg inn i et hjørne der byen har gjort seg helt avhengig av én leverandør, uten etisk handlingsrom når det oppstår alvorlige innvendinger. Det er resultatet av manglende politisk styring og langsiktig risikovurdering, ikke av at «det ikke finnes alternativer», hevder han.

– Venstre liker å snakke varmt om menneskerettigheter og Palestina. Men når de sitter i byråd og faktisk må ta et valg som koster noe, valgte de å kjøre videre som før. Det er lett å være prinsipiell i ord. Det er langt vanskeligere når verdier kolliderer med budsjetter og framdriftsplaner. Her valgte byrådet det letteste, uttrykker Mobasheri og legger til: 

– Dette er en tapt mulighet for Oslo til å sette en tydelig grense og vise at folkeretten faktisk betyr noe også i praksis, ikke bare i festtaler.

Live Nelvik til Haakon Riekeles: – Jeg vurderer for første gang i mitt liv å forlate studio. Jeg er allergisk mot arroganse

– Dypt problematisk

– Det er ingen tvil om at CAFs aktivitet på Vestbredden og i Øst-Jerusalem er dypt problematisk. Derfor har dette vært en vanskelig sak for kommunen, med både etiske, juridiske og økonomiske dilemmaer vi har måttet veie opp mot hverandre, uttaler fungerende byråd for miljø og samferdsel, Haakon Riekeles (V).

Han mener imidlertid det er riktig å fortsette kjøpsprosessen med CAF. 

– Vi har dessverre ingen garanti for at en ny konkurranse ville endt annerledes og har fått veldig gode argumenter for at det er store ulemper med å drifte tre ulike vogntyper, mener Riekeles.

– Vi har likevel ikke endret vårt syn på at CAFs aktivitet på okkupert territorium er alvorlig, og vi vil fortsette å legge press på selskapet, avslutter den vikarierende samferdselsbyråden.

Aleksandra ut mot Ruter: – Man skal jo ikke være pålagt å ha dette for å reise