Ett år med mye trøbbel: Fra "brakkevakta" i Storgata til den nye Aker-legevakten gikk ikke helt på skinner

Etter 120 års drift flyttet Oslos legevakt fra Storgata til Aker sykehus. Forventningene var store før innflytting i november 2023. 

Nå har helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) oppsummert det første hele året den nye storbylegevakten har vært i drift. Men mer om det senere. 

Et pengesluk

Først litt om de økonomiske vanskene som oppsto omtrent fra første åpningsdag av Aker-legevakten.

Helsebyråden snur: Frigir hemmeligholdt rapport om eldre kvinner som lå døde i månedsvis på Oslo-sykehjem

I fjor høst kunne VårtOslo fortelle at det allerede våren og forsommeren 2024 var flere krisemøter mellom ledelsen og de tillitsvalgte i helseetaten. 

Den nye legevakten var blitt et pengesluk. Med en budsjettsprekk på tosifret millionbeløp etter bare noen måneders drift.

Temaet på møtene var hvordan overforbruket skulle begrenses og hvordan innsparinger skulle gjennomføres. 

Ett av tiltakene som ble innført var midlertidig ansettelsesstopp.

Prognosene for underskuddet ved legevakten på Aker alene var i november i fjor på rundt 26 millioner kroner i 2024. Samlet lå helseetaten an til å gå med et underskudd på over 59 millioner kroner i 2024. Hva det til slutt endte på er foreløpig ikke offentlig kjent.

Politisk vedtatte kutt

På toppen av det hele kom Høyre/Venstre-byrådet med tøffe krav om nedskjæring i helseetaten, som ble pålagt et rammekutt på 16,1 millioner kroner i 2025. I tillegg hadde etaten fra før blitt pålagt kutt på 7,7 millioner kroner.

Med andre ord måtte helseetaten, samtidig som den nye legevakten var et pengesluk med betydelig overforbruk, i tillegg skjære ned nær 25 millioner kroner i politisk vedtatte kutt.

Ifølge helsebyråd Saliba Andreas Korkunc jobber det rundt 1.000 personer i ulike stillingsbrøker i den kommunale delen av Aker-legevakten. Dette omfatter både leger, fastleger, sykepleiere, annet helsepersonell og ansatte i ulike støttefunksjoner. 

- Flyttingen var grundig planlagt og gjennomført, skriver helsebyråden i oppsummerings-notatet til bystyret. 

Aldri reell kamp om å ta over to kommunale sykehjem i Oslo: Kun ett privat selskap ga et tilbud og "vant" kontrakten

Så kommer han inn på det som møter brukerne av det som før innflytting ble beskrevet som "Europas mest moderne legevakt".

Køer og fulle lokaler

- Ventearealene i den nye legevakten er designet for høy gjennomstrømming av pasienter, men ved enkelte topper i pågangen har lokalene vært fulle, og pasienter og pårørende har sittet svært trangt, skriver Korkunc.

- Legevakten har jobbet med tiltak for å bedre pasientflyt og vil framover iverksette ytterligere tiltak med mål om mindre kødannelse og bedre oversikt for helsepersonellet, skriver han.

Ett av tiltakene helsebyråden nevner er å få flere til å ringe på forhånd og slik at flere pasienter får tildelt oppmøtetid.

Ifølge helsebyråden har pasienttilstrømmingen til Oslos legevakt de siste årene endret seg dramatisk.

- Antallet pasienter med sykdom og symptomer som har høy hastegrad har økt, og innleggelsesraten fra legevakt til sykehus ligger over nasjonalt gjennomsnitt, skriver han. 

Pengekrangel med Helfo

- Pasientene har mer sammensatte sykdomsbilder og behov, for eksempel med psykiske lidelser, rusproblemer, men også akutte tilstander og funksjonssvikt, skriver Korkunc.

Dette betyr at det kreves mer tid og ressurser per pasient, påpeker helsebyråden. Samtidig er det en sterk nedgang i antall pasienter med lav hastegrad. 

Nedlagte sykehjem på Enerhaugen og Ila kan bli nye boliger for én spesiell gruppe: - Kan stå ferdig høsten 2027

- Dette gir en reduksjon i inntekter for Aker-legevakten ettersom enkle konsultasjoner er bedre honorert enn mer ressurskrevende konsultasjoner, skriver Korkunc.

Som om ikke overforbruk, innsparing og lavere inntekter ved den kommunale delen av ny legevakt var ille, rammet også et pengekrav fra staten den delen som er skadelegevakten drevet av Oslo universitetssykehus (OUS).

Helfo krevde i 2024 tilbakebetaling på rundt 64 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus og 18 millioner kroner fra Helse Bergen. 

- Føler meg trygg

Kravet var basert på en kontroll som vurderte om refusjoner for helsetjenester ved skadelegevaktene var i tråd med regelverket.

OUS opplyser til VårtOslo at Helsedirektoratet i desember 2024 bekreftet at Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus og Haukeland sykehus følger gjeldende regler. 

- Helfo krevde altså opprinnelig tilbakebetaling fra Oslo universitetssykehus, men pengene er nå tilbakebetalt til sykehusene. Skadelegevakten kan fortsette å behandle pasienter med akutte skader uten henvisning, så lenge visse vilkår er oppfylt, opplyser OUS.

- Skadelegevakten har endret rutiner slik at en liten andel pasienter som tidligere gikk direkte til dem nå blir vurdert på Allmennlegevakten. Sykehuset følger opp saken mot Helse- og omsorgsdepartementet og Helfo, skriver helsebyråden.

Toppsjefen var helt uvitende om etatens privatiseringstabbe til over 100 millioner: - Ble heldigvis oppdaget av andre

- Jeg føler meg trygg på at det er tilstrekkelig støtte til at organiseringen av legevakten i en Allmennlegevakt drevet av kommunen og en Skadelegevakt drevet av Oslo universitetssykehus (OUS) kan videreføres uhindret av regelverket, skriver Saliba Andreas Korkunc.