Var symbol på jappetiden. Nå legges nye store planer for Aker Brygge

De siste årene har konkurransen om folks fritid økt kraftig. For å møte utviklingen investerer Aker Brygge nå i å løfte shoppinggaten og opplevelsen i hele området.

Målet er å styrke posisjonen som en av Oslos viktigste destinasjoner for handel, servering og byliv.

Shoppinggaten skal oppgraderes, nye butikkonsepter kommer og serveringstilbud skal bli bedre. I løpet av 2026 åpner over ti nye serveringssteder og butikkonsepter, de fleste allerede denne våren.

– Betydelig investering

– I 2014 tok vi et stort grep for å gjøre Aker Brygge mer relevant, noe som ble en stor suksess både når det gjelder besøk og omsetning. Vi gjør nå en betydelig investering i å løfte både shoppinggaten og opplevelsen i hele området, sier Thomas Nygård, destinasjonssjef på Aker Brygge.

– Målet er å skape et enda mer levende område med flere konsepter, mer aktivitet og nye grunner til å besøke området.

Symbol på jappetiden

Historien til området strekker seg tilbake til tidlig 1800-tallet, da området het Holmen og var en del av Pipervika. I mer enn hundre år var dette et viktig industriområde i Oslo, dominert av Akers Mekaniske Verksted.

Da verftet ble lagt ned i 1982, startet transformasjonen av området til et av Norges største byutviklingsprosjekter. Store deler av de tidligere produksjonslokalene ut mot sjøen ble bygget om til kontorer, mens de indre områdene ble utviklet til boliger.

Da Aker Brygge åpnet i 1986, midt under den såkalte «jappetiden», etablerte området seg raskt som et symbol på et nytt og mer urbant Oslo. Med strandpromenade, restauranter, butikker, kontorbygg og boliger ble området et populært samlingssted.

Ble åpnet opp

Over tjue år senere, i 2011, startet en større transformasjon av Aker Brygge. Etter flere år med oppgraderinger sto området ferdig i 2014 i en ny arkitektonisk drakt.

I oppgraderingen ble industrihistorien knyttet til moderne arkitektur. Deler av de historiske teglsteinsbyggene fra Akers Mek-tiden ble restaurert tilbake til sitt opprinnelige uttrykk, samtidig som flere av bygningene fra 1980-tallet fikk nye og mer åpne fasader.

Det tidligere kjøpesenteret ble også revet og erstattet med en ny innendørs shoppinggate med butikker og serveringssteder, noe som bidro til å åpne opp området og styrke forbindelsen mellom byrommene, fjorden og strandpromenaden.

Butikken på Grünerløkka har overlevd både finanskrisen og pandemien: – Det har vært tøft til tider, men vi har aldri gitt oss