Rasmus Hansson (MDG): – Akkurat nå har jeg lyst til å slå i stykker store ting. Valgforsker Aardal: – Klart det gjør vondt

I stortingsvalget fikk MDG 0,06 prosent stemmer, eller 1700 stemmer, for lite til å nå opp til sperregrensa og seile inn på Stortinget med en langt større gruppe enn dagens. Det ville gitt partiet større politisk gjennomslag i den kommende fireårsperioden.

Det manglende resultatet skaper nå stor frustrasjon i MDG, inkludert hos MDGs innvalgte andrekandidat i Oslo, Rasmus Hansson.

• Les også: Moxnes før Støre-møte: – Ønsker Oslo-modellen på Stortinget. Støre etter møtet: – Nei takk

– Når MDG ikke kom over sperregrensa på fire prosent i superklimavalget 2021, kommer vi da noen gang over? Akkurat nå har jeg lyst til å slå i stykker store ting, sier han på Facebook-profilen sin.

– Lange knivers måneder

– Bare søttenhundre flere stemmer, så hadde vi vært genier hele gjengen. Men: Vår skyld, vår feil. Ikke minst min, jeg taper mitt andre stortingsvalg på rad selv om jeg selv kom inn denne gangen. Ansvaret er vårt, vi som sto på deres skuldre.

– Nå begynner de lange knivers måneder for MDG. Valginnsatsen skal parteres.

Hansson spør seg om hvilke feil partiet kan ha gjort i valgkampen. For eksempel om partiet var for konfronterende eller for ensidig orienterte mot olje og klima, om den sosiale profilen er for svak.

– Er det norske MDGs skjebne å si de usminkede sannhetene mens vi produserer stemmer til partier som drukner budskapet i honning og forpliktelsene i suppe?

– Mer grønn politikk

Ifølge Hansson bidro likevel MDG til å skjerpe de andre partienes klimaretorikk, noe som gjør at disse i den kommende perioden vil bli nødt til å levere på sine løfter.

– Debatt om olje driver fram debatt om hva velferd kan være hvis det ikke bare er alltid mer kjøpekraft. Debatt om klimautviklingen driver fram debatt om hva rettferdig og solidarisk politikk virkelig er, for folk utenfor Norge og for folk etter oss.

– OK, på et vis tapte vi valget. Men MDG har også fått flere muligheter til drive fram grønn politikk enn vi noen gang har hatt, oppsummerer Hansson.

– Det gjør vondt

– Det er veldig forventet og naturlig at et parti er skuffet etter et slik valg. Skulle de noen gang ha en mulighet, var det i denne valgkampen. Det er klart det gjør vondt. Det er mange som har jobbet for dette resultatet, det var stor entusiasme og de hadde gode grunner til å vente et annet resultat, sier valgforsker Bernt Aardal.

Han påpeker at både Aftenposten og Civita undersøkt og fant at miljø og klima lå høyt i velgernes bevissthet. Dette la grunnlaget for de høye forventningene om, ikke bare å komme over sperregrensen, men også å oppnå et enda bedre valgresultat.

– Det som ofte skjer når man skal tolke et valgnederlag er at folk kommer med alle de punktene og forklaringene de har hatt tidligere. Men det kan være vanskelig å bedømme hvilke av disse forklaringene som er utslagsgivende. Spesielt før man får noen forskningsdata.

For smale?

Han mener det kan bli interessant å se på om de andre miljøpartiene – SV, Rødt og Venstre – har vunnet på å koble budskapet om miljø til andre saker folk er opptatt av, for eksempel sosial rettferdighet og utjevning.

– Det kan være en hypotese eller antagelse at MDG har hatt en for smal politisk plattform, at de mangler en politisk pakke. Om MDG har vært for radikale og skjøvet folk fra seg, er ikke så lett å si før man har forsket mer på det, mener Aardal.

Savner en ungdomsmobilisering

I forhold til forrige stortingsvalg i 2017 gikk MDG frem, men i forhold til kommunevalget for to år siden, gikk MDG tilbake med sju prosentpoeng. Også i skolevalget skuffet MDG.

– Skolevalget var det første tegnet på at det ikke kom til å gå veien for partiet. Hvis man ikke klarer å appellere til ungdom, som man vet er mer opptatt av klima og miljø enn andre velgergrupper, kan det være et tegn på enda større problem enn det selve valgresultatet kan tyde på.

Aardal synes ikke det så langt virker som om ungdom har blitt mobilisert noe mer til valgurnene under dette valget enn i tidligere valg, trass i klimabudskapet fra FN. – Det er ingenting som tyder på at vi hadde et mobiliseringsvalg blant ungdom i dette valget.

– Ikke så lurt å si

Om Hanssons henvisning til Hitlers utrenskninger i nazipartiet i 1934 har Aardal følgene å si:

– Når man er veldig opprørt, kan man si ting som ikke er så lurt. Det gjelder de fleste av oss.

– Det er flere kommentarer fra MDG som tyder på at de mener det er noe som ble stjålet fra dem av de andre partiene – at noen stjal tøyet deres mens de var ute og badet. Det er nok ikke den lureste forklaringen. Partiene vokter selvsagt på hverandre og er raskt ute med å tilpasse seg et populært politisk budskap, sier Aardal.