Det var bra oppmøte med over 70 påmeldte og mange interessenter under tirsdagens åpne møte om utviklingen av Myntgata 2-kvartalet. Foto: Susanne Skaug/VårtOslo

Oslo kommune inviterer deg til å komme med innspill til bruken av Myntgata 2-kvartalet

Publisert

Kommunen er i ferd med å bestemme hva Myntgata 2-kvartalet skal brukes til. Skole, boliger eller kunstakademi? Kommunen tar i mot dine forslag i oktober. 

Myntgata 2-kvartalet ble kjøpt av Oslo kommune for 338,2 millioner kroner i mars i år, men ingen vet hva den 13.000 kvadratmeter store tomta skal brukes til ennå. Eiendoms- og byfornyelsesetaten har fått i oppdrag å finne ut av dette. Prosessen rundt utviklingen er godt i gang, men ingenting er bestemt.

Tirsdag kveld denne uken ble det holdt et åpent møte for alle interesserte, der de som ville kunne komme med innspill.

På talerlisten sto blant annet Byantikvaren, plan og Bygningsetaten, utdanningsetaten, Kvadraturforeningen og flere andre interessenter.

Lite liv i kvadraturen

Målet for utviklingen av Myntgata-kvartalet er å sikre plass til nødvendige kommunale behov, samtidig som det bidrar til økt byliv i Kvadraturen – noe det er lite av i dag. Mange av de langstrakte gatene har høye, triste bygninger som slipper lite sollys inn, og det er stor mangel på boliger i området.

I løpet av de neste ti årene vil elevbestanden i Oslo anslagsvis øke med 4000 elever i forhold til i dag. Kommunen ønsker derfor å etablere en videregående skole i byggene på tomten. Her ønsker de også å få på plass en flerbrukshall i underetasjen til kavalerikasernen.

— Det er klart at en videregående skole vil ta stor plass, men vi er åpne for å dele bygningene med andre næringsvirksomheter, sier assisterende direktør i utdanningsetaten, Dag Hovdhaugen.

Dag Hovdhaugen, assisterende direktør i utdannningsetaten. Foto: Susanne Skaug/VårtOslo

Ønsker seg yrkesskole

— Vi bør satse på en yrkesfaglig skole i disse byggene, samtidig som vi åpner for et samarbeid med for eksempel restaurant, hotell og reiselivsbransjen. En elevdrevet kafé eller restaurant ville være ideelt. Mulighetene for samarbeid er mange, og det vil gagne elevene å få en direkte link til næringslivet i utdanningen, mener

Osloskolen ønsker en skole med tre studieretninger, med plass til minst 800 elever. Skolen skal være studiespesialiserende, med fokus på eksempelvis administrasjon og ledelse, samfunnsfag, entreprenørskap, restaurant og matfag eller service og samferdsel.

Osloskolen viser til muligheter for aktiviteter og sambruk av skolearealene, ved å ha et kulturhus til utlån og utleie, flerbrukshall, møte og konferansefasiliteter, utendørsscene og arrangementer i gårdsrommet.

— Plass til mer enn bare skole

Kvadraturforeningen mener det vil være bedre for ungdommene med en videregående skole et annet sted, som i Paleet parkeringshus, i Skippergata eller på Vippetangen. Styremedlem i Kvadraturforeningen, Bente Bøhler peker på at den store tomten består av fem bygg, og derfor kan romme mye mer enn bare en skole.

— Kommunen bør skape et flerfunksjonelt kvartal, fylt med boliger, barnehage, handel, servering, kultur og hotell, i tillegg til nye servicefunksjoner. Et kvartal som kan åpnes mot byen gjennom en passasje til Christiania Torv mot nord, Bankplassen mot øst, Akershus festning mot syd og, ikke minst, mot Kontraskjæret i vest.

Bente Bøhler, styremedlem i Kvadraturforeningen. Foto: Susanne Skaug/VårtOslo

— Et kvartal utviklet slik vil garantert være bra for Kvadraturen, og slik vi ser det, sikre positiv aktivitet døgnet rundt, ikke bare i skoletiden, legger hun til.

Foreningen stiller spørsmål ved om private eiere ville vært bedre egnet som utviklere av tomten, ettersom kommunen drøyer med å treffe en beslutning.


Kvadraturforeningens innstilling til bruk av Myntgata 2-kvartalet.

Enkelte er bekymret for privatisering av området ved etablering av selveierleiligheter i ett av byggene.

— Håper kunstakademiet får leve

Flere ønsker også å bevare kunstnermiljøet som er etablert i de lange byggene i dag. Frode Lillesund, eier og driver av Oslo Kunstakademi, håper de får fortsette virksomheten i framtiden.

— Man får ikke undervisning i klassisk kunst i det offentlige i dag, og noen må lage portretter og minnesmerker i framtiden også. Derfor synes jeg det er veldig viktig at denne skolen får lov til å leve.

Frode Lillesund, eier og driver av Oslo Kunstakademi, i Myntgata 2. Foto: Privat

Oslo kunstakademi blir ikke dekket av det offentlige. Lillesund har opprettet skolen for å gi andre en mulighet til å lære klassisk kunst.

— Jeg kalte virksomheten Oslo Kunstakademi for å vise at det er noe som burde vært i offentlig regi. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra både vanlige folk og politikere. Kunst er samlende, og vi har muligheter til å bidra med utstillinger. Forsvarsbygg har invitert oss til den type samarbeid tidligere, og det ville vært spennende om også kommunen gjorde det.

Bygningene på tomta var opprinnelig staller og kaserner for militære avdelinger tilknyttet Akershus festning. Alle bygningene, bortsett fra «Tyskerbrakka», er oppført i siste halvdel av 1800-tallet og ble betydelig ombygd på 1950-tallet. «Tyskerbrakka» ble oppført i 1949 og er den eneste bygningen som ikke er fredet. Denne skal rives og erstattes med et nytt bygg etter hvert.

Myntgata-kvartalet: Det største bygget, kalt Kavalerikasernen vurderes brukt som videregående skole eller hotell. I langbygget til høyre holder Oslo Kunstakademi til. I enden ligger den gule «tyskerbrakka» markert med rød firkant. Dette bygget er ikke er vernet og skal rives. Foto: Google maps

Kommentarer, synspunkter og innspill om bruk av Myntgata 2-kvartalet kan sendes på e-post til Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Fristen er 1. november.


Kommentarer, synspunkter og innspill fra de fremmøtte på tirsdagens møte.

Powered by Labrador CMS