DEBATT

Muslimsk dame med hijab.
Forskning viser at det kan lønne seg for virksomheter å jobbe aktivt med mangfold.

– Også arbeidsgiverne i byen har en jobb å gjøre i kampen mot diskrimineringen av muslimer

— En muslimsk kvinne opplevde at hun fikk lite anerkjennelse for sin fagkunnskap da hun brukte hijab. Straks hun tok den av ble hun møtt med en helt annen respekt som fagperson.

Publisert

Dette er ett av eksemplene på diskriminering som skildres i den nylig lanserte rapporten «Diskrimineringserfaringer blant norske muslimer».

Rapporten slår fast at 1 av 3 norske muslimer på et tidspunkt holdt sin religiøse identitet skjult i frykt for negative holdninger, og at hele 21 prosent har erfart diskriminering i møte med offentlige institusjoner på grunnlag av religiøs tilhørighet.

Bekrefter tidligere funn

Muslimske kvinner rammes hardere enn menn, og yngre erfarer diskriminering oftere enn eldre.

Rapporten bekrefter dermed funn fra kartleggingen av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune fra 2022, som dokumenterer en utbredt opplevelse med diskriminering på ulike tjenesteområder.

Det gjør også Tro det eller ei-rapporten, som kommunens tros- og livssynsutvalg leverte i 2020.

Utvalget fant at manglende tilrettelegging og kompetanse gjør at livssynsminoriteter har større sjanse for å komme dårligere ut enn majoriteten på skolen, på sykehjemmene eller i møte med barnevernet.

Diskriminering i arbeidslivet?

Hva kan man gjøre med dette? Under rapportlanseringen, arrangert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, ble det slått fast at om man skal klare å bygge gode relasjoner, og dermed motvirke diskriminering og fordommer, er det viktig med gode fellesarenaer.

Arbeidslivet er en slik fellesarena, kanskje den viktigste av dem alle. Her omgås man kolleger med ulike bakgrunn, knytter bånd og lærer hverandre å kjenne.

I arbeidslivet blir man vurdert ut utfra hva man gjør og hva man kan, ikke hvordan man går kledd, hva man spiser eller hva man tror på, eller?

Ifølge rapporten er arbeidslivet langt fra noen frisone fra diskriminering på bakgrunn av religion.

Synlig religiøs identitet slår negativt ut alt i ansettelsesprosessen og er en bremsekloss ved opprykk. Hvorfor er det slik?

Ikke-diskriminerende arbeidsgivere har en fordel

At arbeidslivet skiller seg ut som et «problemområde» kan tyde på at mange arbeidsplasser mangler evne og kompetanse til å forholde seg konstruktivt til religioner og livssyn.

Et religiøst hodeplagg, som hijab, kan man, ifølge norsk lov, bære i de aller fleste arbeidssituasjoner. Det bør ikke være et hinder for karrieren.

Å få bukt med diskriminering på bakgrunn av religioner og livssyn på arbeidsplassen er viktig, men burde vi sikte høyere og ha som mål å få arbeidsgivere til å se på mangfold som en ressurs?

Med en mangfoldig stab får man ofte mye variert kompetanse med på kjøpet. Eksempelvis språk- og kulturkunnskap som kan vise seg nyttig, særlig i møte med stadig mer mangfoldige bruker- og kundegrupper.

En studie fra OsloMet viser at det kan lønne seg for virksomheter å jobbe aktivt med mangfold.

Også kristne blir diskriminert

Fordommer kan medføre at man går glipp av verdifull kompetanse. I en annen undersøkelse kom det frem at jobbsøkere som satte opp arbeid i en muslimsk eller kristen organisasjon på CVen hadde mindre sjanse for å bli kalt inn til jobberintervju.

Å ha deltatt i frivillig arbeid i trossamfunn er like lærerikt som annen erfaring fra frivilligheten. Kan vi klare å få norske arbeidsgivere til å innse dette, vil vi gjøre både dem, så vel som åpent muslimske og kristne jobbsøkerne, en stor tjeneste.

Vi har en lang vei å gå. Arbeidet med å motvirke diskriminering av muslimer må ses i sammenheng med en bredere innsats for å sørge for at religiøs tilhørighet ikke anses som noe suspekt eller skummelt, men som noe like naturlig som alt annet vi nordmenn engasjerer oss i.

Rasismefri sone i Oslo

Her har også Oslo-politikere en viktig rolle å spille. Nylig erklærte byrådsleder Raymond Johansen at Oslo skal være en rasismefri sone.

Det er gode signaler fra byrådslederen. Signaler krever imidlertid også politisk handling.

For at muslimer og andre religiøse minoriteter skal føle seg som en del av samfunnet, er en opplevelse av at folkevalgte snakker for dem og tar deres bekymringer på alvor, en viktig forutsetning. Det er på høy tid at tros- og livssynsutvalgets anbefalinger følges opp og behandles politisk.

Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn er klare for å stille opp med det vi er gode på: Å bidra med kompetanse på religion og livssyn og å legge til rette for dialog som skaper gjensidig kunnskap og tillit.

Powered by Labrador CMS