– Jeg er lei av å fremstille frivillig jobbing som en gladsak. Verken dyr, natur eller folk takker deg for jobben du gjør. Heller ikke Oslo kommune

De siste tre årene har jeg, med få unntak, daglig jobbet frivillig i flere natur- og miljøorganisasjoner i Norge. Etter hvert har jeg også fått lederverv.

Problemet til miljøorganisasjoner er omfattende. Vi sliter med rekruttering og mangfold. Det er ikke rart.

Nedsnakking og gubbevelde

For hva som møter meg i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, er en gjeng norske, eldre mannfolk, langt forbi pensjonsalder, som tviholder på sine verv i styret, enda flere unge kvinner ønsker seg inn.

Disse gubbene kan visst bli sittende så lenge de ønsker i et styre, bare de fortsetter å bli valgt inn av de samme kompisene de alltid har hengt med i gruppa.

Det er en patriarkalsk bevegelse der nye blir uglesett. Man blir sett på som noen som forsøker å kuppe organisasjonen fremfor en ressurs for laget, og noen som burde løftes frem.

Det er også nedsnakking av andre naturorganisasjoner, og kommer du fra en annen miljøorganisasjon, er du kanskje ikke lojal nok.

Får ikke hjelp og støtte av kommunen

Så har vi Oslo kommune. I stedet for å få hjelp og støtte av kommunen når de ser gode prosjekter vi har, tar de produktet vi bruker, ideen og kunsten vår og gjør det til et helt eget prosjekt uten å involvere oss frivillige som startet det opp. Les: gule sneipekasser i Oslo.

Jeg er også møkka lei av å plukke sneiper og annet dritt andre har kastet på bakken gratis. Kommunen har ikke engang lokaler hvor de deler ut gratis hansker og poser. Det er opp til frivillige igjen.

Det er helt frivillig selvsagt for gjenbruksstasjoner å ha poser og hansker tilgjengelig, men de fleste har det ikke.

Så er det avfallshåndtering. Her skulle kommunen tilbudt seg å hente avfall som samles inn av frivillige gratis. Det skal ikke være opp til oss frivillige å søke tilskudd, å måtte følge opp med rapportering eller betale fra egen lomme.

Herreløst avfall er og blir et problem, for ingen ønsker å betale for det.

Ekkelt og motbydelig

Jeg kan ikke tro at det fortsatt etter tre år med søppelplukking, fortsatt er like dårlig tilrettelagt for de som ønsker å arrangere søppelplukk i dag.

Trondheimsveien og området rundt Brugata/Sofienberg ser helt forferdelig ut med hensyn til søppel, og Oslo kommune kan ikke lene seg på frivillige til å håndtere hele store gater.

Vi betaler også skatt, som vi forventer å ikke bli brukt som søppelplukkere når det passer kommunen.

Det er ekkelt, det er motbydelig! Det er ikke rart ikke flere ønsker å bli frivillige når dette er en av aktivitetene som går igjen mest. Hvem ønsker egentlig å plukke sprøyter, kondomer og sneiper på fritiden sin?

Lei av å fremstille frivillighet som en gladsak

Jeg er lei av å fremstille det å jobbe frivillig som en gladsak. Det er ingen dyr, natur eller folk som takker deg for jobben du gjør.

Du kan jobbe i årevis gratis frivillig uten å kunne klatre i systemet, tilegne deg en betalt stilling eller få gjennom saker. Folk med høy utdanning blir valgt foran trofaste, dedikerte, frivillige ved hver ansettelse.

Pluss

En rekke minoritetsorganisasjoner er opprørte: – Vi har fått kjennskap til at Enhet for mangfold og integrering skal haste-nedlegges

Folk flest har gitt opp

Det krever masse jobb å skrive søknader for å få midler til aktiviteter og å følge opp alle disse. Nesten ingen kommer på arrangementene dine. Folk flest har gitt opp, mange rømmer frivilligheten.

Du blir møtt med mer kritikk enn forståelse fra de du prøver å påvirke. Alle sakene du kjemper for taper. Myndighetene hører ikke på deg. Tvert imot jobber de aktivt mot deg, og forsømmer barna sin fremtid og trygghet.

Det er lett å miste håpet for menneskeheten. Vi få som fortsatt jobber har ikke mistet håpet. Hvor farlig vil det ikke være å miste de få siste ildsjelene vi har igjen?

Miljøbevegelsen ligger med brukket rygg og blør. Ta oss på alvor. Handle deretter; og til slutt - kommunen må invitere oss på en heidundrende fest!