Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
— Julegrantenning på Universitetsplassen er symbolet på håp, inkludering og omsorg, sier Frelsesarmeens kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg.
Grana tennes første søndag i advent hvert år, og slik har det vært i 102 år. Det var den legendariske Frelsesarme-offiseren, oberst Othilie Tonning, som tok initiativ til julegrantenning første gang i 1919.
Othilie Tonning kalles av mange for Oslos første "sosialsjef". Lenge før det offentlige hadde hadde hjelpeordninger for de aller svakeste i samfunnet hadde hun satt ut gryter rundt i byen.
I 1901 startet hun innsamling av mat og brensel i Frelsesarmeens gryter. Målet var å hjelpe 400 familier, noe hun og armeen klarte med god margin.
Tradisjonen med julegryta lever den dag i dag og er både et viktig symbol, men også en viktig måte for Frelsesarmeen å hjelpe dagens dårligst stilte.
— Julegrantenningen er en varm og kjær juletradisjon som siden 1919 har samlet Oslos innbyggere, byens ordfører og Frelsesarmeen til en stor folkefest, sier Geir Smith-Solevåg.
Han og Frelsearmeen er bekymret for at mange også i år går en tøff jul i møte.
— Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes, sier Frelsesarmeens kommunikasjonssjef.
— Når vi første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det derfor ikke bare fordi det er Norges varmeste juletradisjon, men for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, sier Geir Smith-Solevåg.
I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene, ikke bare i Oslo, melder Frelsesarmeens folk om stor pågang og behov for hjelp gjennom høsten.
— Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, gjentar Smith-Solevåg.
— Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på. Og akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne, sier han.
Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:
Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året - også med noe ekstra til jul.
— Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, sier Geir Smith Solevåg.
— Men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt - og rett og slett noen som har tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Frelsesarmeens kommunikasjonssjef.