Organisasjonen Dysleksi Norge står for sertifiseringen som kreves for å bli kategorisert som dysleksivennlig. I dag er det over 150 sertifiserte skoler landet over.
Kun et fåtall av disse befinner seg i hovedstaden. Av de 188 skolene i Oslo, viser Dysleksi Norges oversikt at faktisk kun er fem Oslo-skoler som kan skilte med betegnelsen.
De fem er Tonsenhagen skole, Wang Ung Oslo, Prinsdal skole, Bekkelaget skole og Refstad skole.
Dette er Oslos dysleksivennlige skoler:
- Refstad skole (2017)
- Bekkelaget skole (2018)
- Prinsdal skole (2019)
- Wang Ung Oslo (2021)
- Tonsenhagen skole (2022)
Kilde: Dysleksi Norge
Kommer med valgløfte
Ifølge Utdanningsnytt vil Høyre ta grep om de kommer til makta etter høstens kommunevalg.
– Nå lover vi at alle skoler i Oslo skal bli dysleksivennlige innen 2027, uttaler skole- og kulturpolitisk talsperson Mehmet Kaan Inan i Oslo Høyre til nevnte nettsted.
Sertifiseringen skjer gjennom at skolen blir tildelt en rådgiver fra Dysleksi Norge som følger opp den enkelte skolen og avlegger rapport til landsstyret.
Kjennetegn ved dysleksivennlige skoler:
- Har et inkluderende og aksepterende miljø.
- Har gode systemer og kompetanse på å finne dem som har vansker.
- Kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk.
- Følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det.
- Setter raskt inn tiltak som fungerer.
- Er gode på å bruke mulighetene IKT gir.
- Sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker.
- Er både små og store, i fattige og rike kommuner.
- Har ikke mer tid eller ressurser enn andre skoler, men de setter kunnskap i system og skaper gode rutiner.
- Evner å se forbedringspotensial og har vilje til å endre praksis.
Kilde: Dysleksi Norge
Lover å ta regninga
20.000 kroner er prisen på prosessen, hvilket betyr at det vil koste om lag 3,7 millioner kroner å få de gjenværende skolene i Oslo sertifisert.
Regninga lover Oslo Høyres skole- og kulturpolitisk talsperson at kommunen skal ta om det er de som får styre pengesekken etter kommunevalget.
– Når vi sier at kommunen tar regninga, betyr det at vi ønsker at flere lærere skal få kurs og kompetanseheving om dysleksi, og at vi utarbeider materiell sentralt i kommunen som skolene kan få tilgang til, fortsetter Inan.
