Nå kan «Grotten»-bosatte Jon Fosse pynte opp med nobelpris i kunsterboligen som fikk navnet sitt på spesielt vis

Boligen i Wergelandsveien 4 har i nærmere hundre år eksistert som Statens æresbolig for kunstnere, etter at Den norske staten i 1922 kjøpte villaen i sveitserstil som en gang tilhørte Henrik Wergeland. 

Dikteren, som bodde i boligen mellom 1841 og 1845, tegnet selv huset i samarbeid med slottsarkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow. Bygningen står oppført oppå en kløft.

«Huset har sitt navn etter den grotten som dikteren fikk laget under huset ved å overbygge en utminert gråsteinsgang fra den gamle Skredderkneika, veistykket mellom St. Olavs gate og Wergelandsveien. I selve grotten hadde Wergeland et lite arbeidsrom med en samling utstoppede dyr, mineraler med mer», heter det i Store Norske Leksikon.

Se hvilke fire bygg Riksantikvaren fredet i Oslo

Fredet bygning

For fem år siden fredet Riksantikvaren bygningen. 

Siden 1924 har to komponister, Christian Sinding og Arne Nordheim, en dikter, Arnulf Øverland, og en forfatter og dramatiker, Jon Fosse, holdt hus i boligen.

Det er sistnevnte, som flyttet inn i 2011, som nå altså kan skilte med Nobelprisen i litteratur.

Bare tre norske forfattere har oppnådd bragden å bli tildelt den høythengende, internasjonale prisen tidligere, Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

Tatt på senga på ferjekaia

Til tross for at Nobel-diskusjonene rundt den velkjente norske forfatteren og dramatikeren har pågått om lag like lenge som han har bodd i «Grotten», kom utmerkelsen uventet på hovedpersonen selv.

Prismottakeren var på vei til sommerstedet ved Sognefjorden da han fikk beskjeden, og TV2 møtte Fosse på ferjekaia på Frekhaug, nord for Bergen.

– Jeg står her og kjenner meg kanskje litt matt, men selvsagt også veldig glad. Jeg har jo vært inne i diskusjonen om nobelprisen i ti år omtrent, så jeg er jo vant med spenningen rundt det. Men jeg er jo vant med å ikke få den, så at jeg nå skulle få den, det kom uventa på meg, for å si det sånn, sa Fosse til kanalen og uttrykte samtidig at han først og fremst var glad for prisen på vegne av nynorsken.

Vestlendingen har aktivt fremmet målformen gjennom sitt kunstneriske virke. Teaterstykkene hans har for øvrig blitt oversatt fra nynorsk til mer enn 50 språk. I løpet av karrieren så langt, har 64-åringen skrevet omkring 70 verk, som rommer spennet fra barnelitteratur til essay.

Nobelprisen i litteratur tildeles Fosse for «hans nyskapende skuespill og prosa som gir stemme til det usigelige».

Ellevill jubel ved Det Norske Teatret

«Gratulerer! Gratulerer! Gratulerer! Gratulerer! Nei, det er ikkje tastaturet som har hengt seg opp, det er berre det at vi er i jubelrus over at vår eigen – og nynorskens – Jon Fosse ENDELEG har fått verdas største litteraturpris!», skriver Det Norske Teatret i en pressemelding torsdag ettermiddag.

Hun blir den nye sjefen for en av byens kulturinstitusjoner: – En stor ære

Det nasjonale teateret i Kristian IVs gate som spiller teater på nynorsk og norske dialekter midt i hovedstaden, benytter samtidig anledningen til å minne om at de viser «Oresteia» i Jon Fosses versjon på hovedscenen førstkommende lørdag, den 7. oktober. 

«For teateret har han fått ein posisjon som kan samanliknast med den Ibsen hadde, og og han har til og med fått sin eigen festival her hos oss på Det Norske Teatret. I dag har han vunne den gjevaste prisen en forfattar og dramatikar kan oppleve, og vi er SÅ stolte og glade på hans vegner», heter det videre i meldingen fra Det Norske Teatret.

Oslo-quizen 17: Visste du dette om byen vår?