Etter 358 kamper er det slutt for Vålerenga-back Daniel Sørvik (33). — Hodet ville ikke lenger

Høsten 2006 skulle fans av bydelsklubben Furuset få de første antydninger til at talentfabrkken nok en gang hadde klart å produsere et stort hockeytalent. Da debuterte den egenproduserte backen Daniel Sørvik for klubbens A-lag.

I sin første sesong med de voksne gutta fikk unggutten istid i hele 15 kamper, og det ble starten på en karriere som senere skulle bringe ham til Vålerenga, det norske landslaget og utenlandsopphold i både Sveits og Tsjekkia.

Første, og etterhvert også siste stopp i karrieren etter Furuset, ble Jordal Amfi. Fredag meldte østkantklubben at Sørviks tid på Jordal er over, etter at han har slitt med å bli kvitt en hjernerystelse han pådro i sesongens andre kamp.

• Les også: Etter flere års arbeid kan boken om Vålerengens Idrettsforening endelig se dagens lys. — Vi har lett i containere og reddet historisk spennende dokumenter fra søpla

— Enkelte dager kommer jeg meg ikke ut av senga

Dermed er det brått slutt på en lang og innholdsrik karriere for en spiller, som har vært veldig tro mot Vålerenga-drakta. Bortsett fra et lite utenlandsopphold, har han aldri akslet noen annen drakt enn den kongeblå siden han forlot moderklubben Furuset i 2009.

— Jeg sliter med å bli kvitt hjernerystelsen jeg fikk i september. Formen svinger for mye, så livet som toppidrettsutøver er desverre over, sier han til klubbens hjemmesider.

Høstens smell var heller ikke den første Sørvik har opplevd gjennom sin karriere, og hverdagen de siste månedene har svingt veldig fra gode til dårlige dager.

— Dagene er preget av oppturer, nedturer, svimmelhet og hodepine. Jeg våkner enkelte dager og orker rett og slett ikke å gå ut av senga, mens andre dager er veldig gode og jeg kan være nesten normal, forteller han.

Savner et NM-gull

Han synes det er trist å ikke få avslutte årets sesong med en mulig NM-finale, men mener det var riktig å gi seg nå.

Superduoen Leo (19) og Tobias (25) ga Grüner ishockey nytt håp om å overleve

— Jeg skulle gjerne ha gått av med et NM-gull og en kjempesesong for både Vålerenga og meg selv, men nå er dette realiteten, og det har jeg innsett, sier backen med 128 A-landskamper bak seg.

Noen enkel avgjørelse har det å måtte gi seg ikke vært for 33-åringen.

— Det har vært en lang prosess med meg selv, familien min hjemme og masse leger som har gjort at jeg har innsett at det er slutt. Jeg føler at risikoen ved å fortsette blir for høy, avslutter han.