Lillebjørns musikk strømmet fra høytalerne da hundrevis fulgte i artistens fotspor: – Jeg blir helt rørt

Forfatter og historieformidler Leif Gjerlands bok, «Gatelangs i Oslo III» kom ut sist høst. En av bokas 16 turer har Gjerland kalt «Gatelangs Lillebjørns Oslo». 

Viser folk rundt i Lillebjørns Oslo: – Med poetisk glød hadde han innsikt i og kjærlighet til menneskene og byen

Denne helga, lørdag 4. og søndag 5. mai, gjør Gjerland selv denne turen som en byvandring alle kan delta på gratis omtrent midt på dagen.

Turen startet selvfølgelig på Alexander Kiellands plass, hvor visesangeren og musiker Lillebjørn Nilsen vokste opp. 

Mange møtte opp

Over tre hundre nysgjerrige og lyttende personer hadde møtt opp for å få vite mer om byen og hva en av byens største poeter, som gikk bort tidligere i år, hadde latt seg inspirere av.

Jeg har sett Grand' Place i Brussel 

Og Syntagma i Aten

Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter

Løpe rundt på raske ben

Men en trekkfugl vender tilbake

Om ikke annet så på trass Jeg fant veien hjem for å se igjen

Alexander Kiellands plass

Åse Kleveland minnes Lillebjørn Nilsen: – Jeg tror han har trøstet mange

Strømmet fra høytalerne

Sangen Alexander Kiellands plass, sunget av Lillebjørn selv, lyder over Gjerlands høytalere, og flokken lytter. 

Lillebjørn Nilsen hadde evnen til å få det helt lokale til å bli gjenkjennelig for alle. 

Sangen handler om å lengte hjem, om å ha et holdepunkt i verden å kalle sitt eget, mye mer enn den handler om veikrysset der 21-bussen krysser Uelands gate.

Den ligger bortgjemt midt i Oslo

Du har sikkert kjørt forbi

Om du spør meg hvorfor akkurat jeg

Stopper opp, er det fordi 

Det var her jeg første gangen 

Så en vinter bli til vår 

En liten tass sto på Kiellands plass 

Og telte sine år

Lillebjørn-hyllest for en ny generasjon på Miniøya

Sluppet over i puljer

Gjerland tok flokken ned til Akerselva og Aamodt bru. 

Det er brua han synger om i sangen «Far har fortalt». 

Gjerland må passe på å slippe folk over i puljer.

«Ett hundre mann kan jeg bære på min rygg, men svikter om de alle marsjerer», synger Lillebjørn. 

På skiltet på brua står det: «100 mand kan ieg bære, men svigter under taktfast marsch».

Slår beina under argumentene om at byen dør uten bilen: – Lenge siden vi har hørt

I sangen blir brua brukt som et symbol på kampen mot bilismen som var i ferd med å ta kvelertak på byen. 

– Blir helt rørt

– Jeg blir helt rørt, jeg, sa Erling Ophaug (72) da sangen ble spilt ved brua. 

Lillebjørn Nilsens musikk og tekster har fulgt Ophaug gjennom hele livet. 

Han bor i dag på Jar, men er vokst opp i en arbeiderfamilie med en far som var vaktmester på Grønland.

Lillebjørn Nilsens sanger er viktige for Ophaug, som de er for mange i Oslo.

Fire Oslo-artister om Lillebjørn Nilsen: – Denne byen er Lillebjørns rike. Han er Oslo-poet nr. én

Brua ble stående

Aamodt bru kommer opprinnelig fra Drammenselva hvor den var tenkt å bli benyttet i troppeforflytninger i 1850-årene. 

Hundre år senere sto brua over Akerselva, og var da påtenkt å være et inngangsparti til Teknisk museum. 

Museet ble bygget på Etterstad, men Aamodt bru ble stående over Akerselva.

– Var i samme gjengen som Lillebjørn

Av de som følger Gjerland gjennom byen denne dagen, er det mange som er gjengangere på byvandringene hans, men også noen som har spesielle minner om dagens tema, en av dem er Bitte Melby (67).

Lillebjørns beste venn: – Rett før jul ble mitt siste møte med han. Igjen berikende samtaler til langt på natt

– Jeg vokste opp på Ila. Jeg var med i samme gjengen som Lillebjørn. Vi lekte og oppholdt oss her i gatene rundt Kiellands plass, sier Melby.

– Vi var en gjeng som holdt kontakten. Hvert år gjorde vi en nostalgirunde i våre barndoms gater, og Lillebjørn var med, helt fram til han ble så syk at han ikke lenger orket å følge med oss til fots, forteller hun.

Lillebjørns takketale ble utgangspunktet

Vandringen i Lillebjørns sangverden går fra Aamodt bru, oppover mot Sagene og Torshov, og ender opp i Gamlebyen, hvor «Tanta til Beate» matet duene på Harald Hardrådes plass.

Vandringenes utgangspunkt er det Lillebjørn Nilsen sa da han i 2017 fikk St. Hallvard-medaljen av Oslo kommune:

Disse to får Oslo bys høyeste utmerkelse og kan smykke seg med St. Hallvard-medaljen

«Mine mange tanter og onkler bodde på Grünerløkka og Sagene, en del av Oslo som fremdeles kjennes som mine gater».

I år mottar for øvrig mannen bak Lillebjørn-vandringene, Leif Gjerland, den gjeve utmerkelsen fra Oslo kommune selv.

Hør også Oslopoddens episode hvor Åse Kleveland minnes Lillebjørn Nilsen på Spotify / Apple Podcast.