Fornebubanen spiser en tredel av satsinger på kollektivtransport i Oslo og Akershus de neste årene
Den 7,7 kilometer lange T-banestrekningen mellom Fornebu og Majorstuen spiser opp store deler av kollektivbudsjettet de neste fire årene. Bompenger utgjør over halvparten av finansieringen i transportsatsing.
Publisert
Det er eierne av byvekstavtalen og Oslopakke 3 som nå har lagt frem sitt handlingsprogram for perioden 2026 til 2029. Totalt er det planlagt tiltak for over 37 milliarder kroner. Målet er å styrke kollektivtilbudet og kutte klimagassutslipp.
Handlingsprogrammet ble behandlet av styringsgruppene 19. mai 2025 og skal vedtas av Oslo bystyre og Akershus fylkesting i juni. Planen vedtas deretter endelig i statsbudsjettet for 2026.
– Tiden vi nå går inn i, krever enda sterkere samarbeid. Uroen i verden treffer også kollektivtransporten. Vi må, som resten av samfunnet, forholde oss til at varer og tjenester blir dyrere. Behovet for økt sikkerhet og beredskap krever også økte investeringer, sier Bernt Reitan Jenssen, konsernsjef i Ruter, i selskapets årsrapport for 2024.
Tolv minutters glede
Blant hovedsatsingene i perioden er ferdigstilling av Fornebubanen, med tilhørende stasjoner, vogner og signalsystem. Det settes av hele 11,8 milliarder kroner til prosjektet frem til 2029. Banen vil binde sammen Fornebu og Majorstuen, og redusere behovet for bilreiser i regionen.
– Fornebubanen vil gi en punktlig og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu. Reisetiden mellom Majorstuen og Fornebu blir 12 minutter, og det planlegges to avganger i kvarteret, heter det i programmet.
Nytt signalsystem
Også oppgraderingen av Majorstuen stasjon og det nye digitale signalsystemet for T-banen er sentrale prosjekter. I tillegg til ny infrastruktur, er det avsatt 6,3 milliarder kroner til drift av kollektivtilbudet, og 5,5 milliarder til reinvestering og oppgradering av T-bane og trikk i fireårsperioden.
Det nye signalanlegget anslås å øke kapasiteten med så mye som 20 prosent.
Slik ser hovedprioriteringene ut:
✓ Fornebubanen inkludert nye vogner, nytt signalsystem (CBTC) for T-banen og oppgradering av Majorstuen stasjon skal etter planen ferdigstilles i 2029.
✓ Midler til drift av kollektivtilbudet og reinvestering av trikke- og T-banenettet.
✓ Styrking av små og store gang- og sykkeltiltak som gjør det enklere og tryggere å sykle og gå.
Færre kjører bil
Årsrapporten for 2024 viser en god utvikling for kollektivtransporten; passasjertallene er i stor grad der de var før pandemien, og øker mest i Akershus. Både gang- og sykkelandelen er stabil, med henholdsvis 30 prosent og 5 prosent.
Bilandelen i Oslo og Akershus er redusert fra 49 prosent i 2021 til 41 prosent i 2024. Men i Akershus viser 2024-tallene en svak økning i personbiltrafikken. I Oslo går biltrafikken derimot betydelig ned, selv med stor befolkningsvekst.
Det betyr at Oslo-området (inkludert Akershus) når målet om nullvekst i personbiltrafikken. Også klimagassutslippene fra veitrafikken fortsetter å gå ned.
Byvekstområdet har nådd nullvekstmålet over lengre tid. Vi ser imidlertid tendenser til en svak økning i personbiltrafikken i perioden 2021 til 2024.
– Det blir viktig å vurdere sterkere virkemidler, som bilregulerende tiltak, for å sikre at nullvekstmålet nås, heter det i dokumentet.
Bompengene utgjør brorparten
Planen finansieres med 53 prosent bompenger, 39 prosent statlige tilskudd og 8 prosent lokale midler. Det legges opp til justering av bomtakster i 2025, 2026 og 2028.
Etter vedtak i Oslo og Akershus i juni, skal programmet legges frem for kommunene Lillestrøm, Bærum og Nordre Follo, samt den politiske styringsgruppen for byvekstavtalen. Det tas forbehold om behandling i statsbudsjettet og lokalpolitiske budsjetter.
