De sitter med makten over eiendomsutviklingen. Dette er byens ti mektigste eiendomsbaroner

Byens selvsikre eiendomsutviklere har tilgang på byens toppolitikere, mektige byråkrater og bankenes pengesekker. De former skylinen og endrer gatebildet. De bestemmer hvordan Oslo skal se ut i morgen

Utviklerne som lykkes, kan forvandle en sliten bakgård til millionleiligheter eller et gammelt næringsbygg til byens nye landemerke. Noen er synlige og uttaler seg i media. 

Oslos mektigste utelivskonger. De styrer byens puber, nattklubber og restauranter

Andre jobber stille i kulissene, men har like fullt en hånd med i alt fra byutviklingsstrategier til hvordan en gatestein legges.

Overvåker makt

En viktig oppgave for mediene, er å holde et våkent øye med dem som har makt i samfunnet vårt. I denne saken peker vi ut personene som styrer Oslos eiendomsutvikling. Hvem er de egentlige beslutningstakerne når byen endrer seg? Hvilke interesser kjemper i bakgrunnen? 

VårtOslo står bak kåringen, men redaksjonen takker Øystein Aurlien, Johanne Borthne, Geir Rognlien Elgvin og Sverre Landmark for gode innspill i kartleggingen. 

Under følger oversikten over byens mektigste eiendomsutviklere, rangert fra én til ti.

1. Kongen over eiendomsutviklingen

Sørlandsgutten Daniel Siraj begynte sin karriere som Krfs byrådssekretær for byutvikling på Rådhuset. Han beskriver også visstnok seg selv som Job (han du kjenner fra Jobs bok i Bibelen). Altså gudfryktig og rettferdig, tålmodig og ærlig. 

Siraj er både hyggelig, tilgjengelig og aktiv på sosiale medier. Men la deg ikke lure av kosepraten, han sitter på enorm makt i Oslos eiendomsmarked. OBOS er landets største boligbygger og ubestridt størst i Oslo på eiendom.

I 2010 begynte han i Obos’ juridiske avdeling, og allerede i 2015 tok han over hele boligbyggelaget. Siden da har han mer enn doblet omsetningen i selskapet.

Ikke bare har Obos over 50 milliarder i egenkapital og eierskap i landets største entreprenører og rådgivningsselskaper, som Veidekke og AF. Obos er såpass kapitalsterke at de til og med har laget sin egen bank. Obos har den store fordelen at de ikke gir utbytter til eierne, men kan reinvestere inntektene og vokse videre.

I tillegg har Obos i ryggen en medlemsorganisasjon med 500 000 medlemmer. Siraj er godt nettverket, får tillit og er svært god på kommunikasjon.

Obos fremskaffer det byen skriker etter, boliger, og Oslo Bolig og Sparelag har råd til å ta de risikoene mange vegrer seg for. De setter i gang og bygger uten at det er solgt en eneste enhet, noe ikke mange andre gjør i dagens marked.

Rett før korona og Ukraina-krigen la en demper på boligbyggingen, satte han i gang gigantprosjektet Construction City, på Ulven. Rett utenfor Oslo satser Obos offensivt på Fornebulandet. Nylig satte Obos i gang med sirkelblokka O-en på Rødtvet.

2. Den grå eminensen

Oslo kommune har ubestridt makt over eiendomsutviklingen i byen. Og i spissen for Oslo kommunes maktutøvelse og trekking i synlige og usynlige tråder nevner flere Morten Wasstøl.

Ikke hørt om han? Wasstøl er kommunaldirektør i byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune, med ansvar for kommunens arealplanlegging, reguleringssaker, eiendomsforvaltning og kulturminnevern.

Han kom fra stillingen som avdelingsdirektør i plan- og bygningsetaten, hvor han styrte over transformasjonen av Hovinbyen, Økern og Smestad. Før det var han politisk rådgiver både i Utenriksdepartement og Miljødepartementet.

Wasstøl er mannen som skal oversette politikken og gi instrukser fra det borgerlige byrådet over til en annen mektig byråkrat i Oslo, hans tidligere sjef, Siri Gauthun Kielland, i plan- og bygningsetaten. De to snakker samme språk.

Blant eiendomsutviklerne oppfattes han ofte på som den største snubletråden for byens utvikling. Går du på fylla med Wasstøl, skal hans holdning være at byen, og spesielt sentrum, er ferdig utviklet.

Likefullt er det Wasstøl som i løpet av året skal presentere og få vedtatt et kjempestort og viktig arbeid, nemlig kommuneplanens arealdel. Denne fastsetter hvordan byens arealer skal utvikles frem mot 2040.

Wasstøl gjør ikke så mye ut av seg og sin rolle i offentligheten. Men koordinerer og styrer med myndig hånd hvilke praksiser som får fotfeste hos plan- og bygningsetaten.

3. Bygulvets hertug og arvehertuginne

Far (Carl Erik) og datter (Caroline) Krefting har valgt å være svært synlige i Oslos eiendomsutvikling. Forretningsadvokat Carl Erik forlot i 2005 advokatbransjen og startet eiendomsfirmaet Søylen Eiendom. Her satte Carl Erik tydelige spor i bybildet, med Eger Karl Johan, revitaliserte Steen & Strøm og Posthallen i Kvadraturen.

Senere etablerte han Carucel Eiendom, som fikk med seg det gigantiske amerikanske investeringsselskapet Madison International Realty på eiersiden. Selskapet har en betydelig eiendomsportefølje i Bjørvika, hvor far og datter har lykkes svært godt med både boliger og næringslokaler.

I Bjørvika, eller Oslobukta som Caroline frekt nok har brandet området, har Krefting kjøpt et komplett bygulv. Som bygulv-kuratør i Bjørvika har Caroline vært god på å finne og signere varierte konsepter, som Maaemo, Hammerhai, Vannskrekk, Holzweiler Platz, Mike’s Corner, Betong, Madonna og Brasserie Rivoli.

Gjennom Front Real Estate har far Krefting vært på shopping spree på gateplan i byen og kjøpt en rekke sentrale handels- og serveringslokaler, inkludert senteret i Markveien 35 på Grünerløkka, som nylig åpnet.

Carl Erik er også styreleder i ByDriv, den næringspolitiske foreningen for Kvadraturen.

4. Kontordronningen

Som sjef i Entra, forvalter Sonja Horn et omfattende utvalg av kontoreiendommer i hovedstaden, på vegne av sine svenske eiere, eiendomsgigantene Fastighets AB Balder og Castellum.

Firmaet eier store arealer næringseiendom, for eksempel det 108 meter og 26 etasjer høye Posthuset i Biskop Gunnerus' gate, Havnelageret på Langkaia og Galleri Oslo i Schweigaards gate.

Entra kjøpte i 2021 eiendomsfirmaet Oslo Areal, med sin store portefølje. De eier også halve Oslo S Utvikling, en sentral aktør i utviklingen av Bjørvika.

Horn får skryt for Entras aktive forvaltning av eiendommer, for eksempel Nasjonalbiblioteket, hvor nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre skal ha overbevist Entra om å ta i et skikkelig tak. Oppussingen blir gjort med hjertet, og Horn selv sies å ha et vanvittig detaljeringsnivå. Også trekanten på St. Olavs plass, rett ved Tullinløkka, får Entra skryt for arbeidet med.

Sonja Horn sies også å være en fremoverlent og sympatisk sjef. Hun er kjent for å være engasjert i bærekraft, godt arbeidsmiljø og er svært god på omdømmebygging.

Firmaet pusset nylig opp og tilgjengeliggjorde den gamle Tollgården i Schweigaards gate, hvor et av landets to største mediekonsern, Amedia, har etablert seg.

Entra jobber for tiden aktivt for å få vedtatt en 102 meter høy skyskraper på Lilletorget 1 på Grønland, med åpne og aktive etasjer ut mot Vaterland. Her har firmaet blitt beskyldt av lokale krefter for å drive med sosialvasking.

5. Byens glade patriot

Christian Ringnes er Oslos mest fremtredende og humørfylte eiendomsinvestor og har gjennom flere tiår bygget opp en betydelig portefølje av eiendommer, hovedsakelig gjennom selskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom.

Blant eiendommene til Eiendomsspar er Grand Hotel og Grand Café, Vega scene og den tidligere Sjømannsskolen på Ekeberg. Firmaet eier også Scandic Holmenkollen Park med flott utsikt over byen, Scandic Victoria Oslo nær Karl Johans gate, Scandic Holberg ved Slottsparken og Gabelshus Hotel på Frogner.

Ringnes har alltid mange jern i ilden. Han kjøper gjerne med hjertet, ting han har lyst på, ting han selv kan tenke seg å gjøre noe med. Han har mye å si for byen.

I 2001 kjøpte Ringnes den nedlagte Ekebergrestauranten, som han restaurerte og gjenåpnet i 2005. Han var også initiativtaker og sponsor for skulpturparken Ekebergparken, som han fikk masse kjeft for før åpningen i 2013, men som i dag blir høyt verdsatt av de fleste.

I år skaffet han seg Tryvannstårnet for 14 millioner kroner. Tårnet er vernet herfra til evigheten, men Ringnes planlegger å gjøre tårnet tilgjengelig for publikum. Hva som skjer med de store underjordiske lokalene der, er spennende.

Den lille berserken, som han ble kalt i oppveksten, er heldig, for han igangsetter ofte ting oslofolk synes er bra. Derimot har han ikke lykkes så godt med Ibsen-museet i Henrik Ibsens gate, hvor han også har investert en del.

Ringnes sine forretninger samsvarer likevel ikke alltid med oslofolks beste. Majorstukrysset var en gang et yrende torg med mange aktører og små dører, inntil investoren bestemte seg for å leie ut store deler av kryssets gatelokaler til noe så kjedelig som DNB. Torget gikk fra å være et levende torg, til et sted du bare passerer.

6. Politisk tungvekter

Byråd for byutvikling James Stove Lorentzen er øverste politiske ansvarlig for boliger og næringsbygg i byen.

Besserud-gutten har tidligere ledet bystyrets finansutvalg, helse- og sosialutvalg og byutviklingsutvalg og regnes som en av Høyres politiske tungvektere på Rådhuset.

Har er kjent for sitt engasjement i byutviklingssaker og nyter høy troverdighet på området. Lorentzen står stødig i kontroversielle diskusjoner og har tatt til orde for å endre leilighetsnormen i byen for å tilrettelegge for flere små leiligheter.

Han er også en pådriver for høyhusutvikling og skal i en debatt ha sagt følgende: «Vi må bare pushe høyhusene gjennom», og «Vi må få de moderne tårnene opp».

Byråden for byutvikling er godt likt og sies å være både lydhør og å følge opp ting han blir gjort oppmerksom på. Han klarer å sette ting på agendaen og har gjennomslagskraft.

Men byråder kommer og går, plan- og bygg består! Stove Lorentzen møter hindre i byråkratiet, som ikke er like interessert som han i å bygge trangt og høyt.

Stove Lorentzen har også blitt kritisert for å bry seg om Oslo vest, mindre om gentrifisering og sosial ulikhet på østkanten

7. Arkitektenes overhode

Gudmund Stokke er grunnlegger og faglig leder av Nordic Office of Architecture, det mektigste arkitektfirmaet i byen.

Stokke har en utrolig evne til å skaffe seg statlige oppdrag og påvirker på den måten i sterk grad hvordan staten byr seg frem i offentligheten, ikke minst i regjeringskvartalet.

Han ledet den arkitektfaglige planleggingen og prosjekteringen av Oslo Lufthavn Gardermoen, som sto ferdig i 1998. Det var også Stokke som i 1996 tegnet Schibsted Trykk sitt signalbygg i Nydalen, som sto klart i 1999.

Nordic kunne nylig sprette champagneflaskene da de vant kontrakten på utformingen av det nye hovedkontoret til NRK på Ensjø.

Stokke skiller seg litt fra de fleste arkitekter ved å ha business-sans. Han sies også å være litt sleip og ha spisse albuer, for eksempel da han prøvde å ta over Vestbane-prosjektet i sin tid.

8. Skogens konge

Godseier Carl Otto Løvenskiold er eneeier av konsernet Løvenskiold-Vækerø og byens største eiendomsbesitter (større enn kommunen selv) gjennom sitt eierskap over skog og mark, og byggevarekjeden Maxbo.

Løvenskiold har arvet og eier Bærums verk og nesten hele Nordmarka og Sørkedalen, inkludert det store Sørkedalsgodset, og er også landets største private skogeier.

Det er begrenset hva man kan gjøre med en slik portefølje i Oslo, siden store deler av den er regulert til friområde. Men Løvenskiold kontrollerer jaktlisenser, leier ut hytter og driver skogsproduksjon.

Han velger å sitte stille i båten og er ikke pådriver for å sette i gang voldsomme prosjekter. Han sies å være en ordentlig gentleman og legger stille og rolig til rette for skispor i marka. Mange har han å takke, uten å være klar over det.

Sitt adelige navn har godseieren arvet fra tippoldefaren, som var svenskekonge Oscar 2. sin mann og Norges statsminister i Stockholm på forsommeren i 1884.

9. Onkel Skrue

Olav Løvstad har stor makt. Som DNBs direktør for eiendom og entreprenør, er det han som styrer pengesekken mange av byens eiendomsutviklere avhenger av.

DNB sitter på en låneportefølje på ca. 200 milliarder kroner til næringseiendom og 60 milliarder til boligutvikling. Rundt halvparten av disse midlene, som er rettet mot de store bedriftene, er det Løvstad som styrer. Med andre ord en mektig kingpin.

Løvstad er en tilstedeværende person på eiendoms-eventer og har en sentral stemme i diskusjoner om økonomisk bærekraft og det grønne skiftet. Han sitter i styret til Grønn Byggallianse og DNB Næringsmegling.

Løvstad har også vært åpen om sine personlige erfaringer med funksjonsnedsettelse etter en togulykke som resulterte i at blant annet venstre arm ble revet av.

Han har uttalt at med riktig tilrettelegging og holdning er alt mulig, og har delt sine erfaringer for å inspirere andre med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.

10. Sluggeren i eiendomsbransjen

Baard Schumann er partner med Union og administrerende direktør i boligutviklingsfondet Union Residential Development. Union er en stor eiendomsbesitter og har en rekke grå kontorbygg og gamle bygårder spredt rundt om på steder i byen som Smalgangen på Grønland, på Stortorget og i Kvadraturen.

Fondet til Schumann vokser raskt og har kjøpt seg inn i flere prosjekter. For et par år siden overtok de Bonava Norge for 1,5 milliarder kroner, inkludert 350 leiligheter under bygging og en tomtebank på 3.600 boliger.

Schumann selv er en skikkelig slugger i eiendomsbransjen og har vært administrerende direktør i både NCC Bolig og Selvaag Bolig, samt konsernsjef i Nordr. Takket være sin lange fartstid og høye troverdighet i bransjen, sier ikke bankene nei når han ber om penger.

Schumann er en profilert og frittalende leder og er ikke redd for å mene sterkt og tydelig om boligpolitikk, boliglånsforskrifter, boligstørrelse eller arkitektonisk kvalitet.