– Vi gleder oss til å ønske folk velkommen! Få en eksklusiv titt inn i den nye og utvidede Middelalderparken

Ved årtusenskiftet åpnet Middelalderparken med det tilhørende vannspeilet i Bjørvika. Den gang var parken en viktig del av Oslos tusenårssted, middelalderbyen Oslo. 

Siden den gang har parkens innhold stadig blitt utvidet. Åpningen av Follobanen på slutten av 2022 krevde bygging av en kulvert rett gjennom hele det fredede kulturminnelandskapet. Som resultat av dette blir parkens areal nesten doblet i størrelse.

Opprinnelig var ønsket fra kulturetaten å åpne den utvidede parken til byjubileet 17. august, men på grunn av enkelte forsinkelser blir kun nederste del av den nye parken åpnet til denne dagen.

VårtOslo kan nå likevel gi deg et eksklusiv titt bak byggegjerdene for å gi et bedre inntrykk av hvordan ting vil bli seende ut ved åpningen neste sommer.

 – Vi gleder oss 

Med utvidelsen av parkanlegget ønsker kommunen, i samarbeid med Riksantikvaren og Bane Nor, å gi oslofolk og tilreisende en genuin opplevelse av hvordan området kan ha sett ut i middelalderen.

17. august er det nøyaktig 400 år siden det første Oslo brant for siste gang. Det markeres med det første arrangementet på den nye festplassen og amfiet i parken. Det blir et familiearrangement i regi av Middelalderfestivalen, i samarbeid med foreningen Middelalder-Oslo og kulturetaten, og er en del av byjubileet.

Programkoordinator i Kulturetaten, Stine W. Torbergsen, ser fram til å komme i gang med arrangementer i parken etter det som har vært en lang reise med flere utsettelser.

– Vi gleder oss, og ser frem til å ønske folk velkommen. Vi jobber hele tiden etter langsiktige planer, som landskapsplanen fra 2016. Denne ble utarbeidet av Bane Nor, Riksantikvaren og kommunen. Samtidig som vi vil skape midlertidig aktivitet, forteller Torbergsen til VårtOslo.

Steg for steg

Arrangementet 17. august er bare starten på utvidelsen av parken. 

– Ting har dessverre tatt lengre tid enn vi hadde håpet på, men slik er det dessverre ofte med prosjekter av en slik størrelse og kompleksitet, forklarer programlederen.

I første fase vil en av i alt fem planlagte sjøbodkopier og en ridderkampplass være blant attraksjonene parken kan skilte med. 

Etter hvert vil formidlingstilbudet bli utviklet videre med historiske gjenskapninger, og det blir også både mer beplantning, både trær og blomster, sosiale soner med møbler, pergola og grillplasser for friluftsgriller, og toaletter for brukerne av parken.

I tillegg til å gjenskape parkens helhetlige terreng, har Bane Nor klart å gjenskape parkens to historiske gjennomfartsårer Clemetsallmenningen og Vestre Stredte. De to veiene skaper en historisk riktig gjennomgang for besøkende til parken.

– Det å kunne formidle byens historie til de som besøker parken er for oss veldig viktig. Det gjør at dagens befolkning kan få en unik mulighet til å skjønne og oppleve hvordan byen så ut for mange hundre år siden, mener Torbergsen.

• Les også: Byrådet vil utrede lokomotivverkstedet i middelalderparken. – Etter mange års neglisjering tar vi tak

– Kjempemorsomt

Sentralt i formidlingen er hvordan Oslos sjøfront så ut på 1300-tallet. I den anledning er håndverkere snart ferdige med første genuine kopi av en sjøbodene som skal ha stått i middelalderbyen Oslo.

For å klare å gjenskape en mest mulig genuin sjøbod har det blitt mye dykking i faglitteratur for daglig leder hos Løken Bygg, Glenn Løken.

– Dette er et kjempemorsomt og veldig spennende prosjekt å være med på, mener han.

Håndverkerne fra bedriften, som har spesialisert seg på tradisjonshåndverk, har gjort alt arbeidet på den laftede sjøboden for hånd. Her er det verken brukt motorsag eller elektrisk høvel, men øks og andre tradisjonelle redskap.

Og ikke nok med at alt er gjort for hånd. Siden oppstarten av prosjektet i fjor har i alt 900 skolebarn fra hovedstaden fått være med på å bygge opp sjøboden, som er delfinansiert gjennom økonomisk gave fra Sparebankstiftelsen.

– Det er utrolig givende å ha gitt elevene en mulighet til å få være med å bygge denne boden. Og så har det vært fantastisk å se hvor interesserte og flinke ungene har vært, mener den daglige lederen.

Håpet hos kommunen er å bygge i alt fem sjøboder for plassering langs kanten av parkens vannspeil. Foreløpig finnes det ikke finansiering til flere enn de to første, som nå er under bygging.

Strekker seg tilbake til 1933

Selv om Middelalderparken ble oppretett først ved årtusenskiftet, strekker historien rundt kommunens ønske med å ta vare på middelalderhistorien og ruinene i området seg mye lengre tilbake i tid.

For å finne forløperen til dagens friområde i Bjørvika må vi gå helt tilbake til året 1933. Da vedtok Oslos bystyre for første gang en plan for å ta vare på området og historien rundt byens gamle sjøfront i Bjørvika ved å etablere minneparken med Hallvardsruinen. 

På 60-tallet ble det ble bygd vei over en del av ruinen. Dette veilokket ble fjernet på forsommeren i år, under tett arkeologisk observasjon. Minneparken utvides dermed, slik at ruinen kan presenteres i sin helhet.

Fra 1933 var reisen lang fra til 1997 da plan- og bygningsetaten kom med utkastet til reguleringsplan for tusenårsgaven, som i ettertid har blitt kjent som middelalderparken, til Follobane-reguleringen og det som blir den nye Middelalderparken. 

I 25 år har de formidlet kunnskap om middelalder-Oslo fra Middelalderparken. Nå må de forlate parken: – Trist og urettferdig