Med sitt unike engasjement for samtidskunsten og filantropiske ønske om å dele denne begeistringen med flere, satte Hans Rasmus Astrup tydelige spor både i det norske og internasjonale kunstfeltet.
– Hans Rasmus vil bli dypt savnet. Vi bevarer alle gode minner og hans livsverk vil leve videre gjennom Astrup Fearnley Museet – til glede for alle, sier direktør Solveig Øvstebø, fra Astrup Fearnley Museet.
I 1972 tok Hans Rasmus Astrup over ledelsen av familiens skipsmeglerfirma Fearnley & Egers Befragtningsforretning, som ble etablert i 1896. Hans Rasmus var fjerde generasjon eier.
Astrup kom fra en familie som hadde en lang tradisjon med å samle på kunst, og selv ervervet han sine første kunstverker mens han bodde i New York på 1960-tallet.
Han rettet tidlig sin interesse mot den internasjonale samtidskunstens mest innovative kunstneriske stemmer og bygget etter hvert opp en betydelig samling.
Hans Rasmus Astrup sammen med den britiske dronning Elizabeth under hennes besøk i Oslo i 2001. Her på Astrup Fearnley museet, hvor de beundrer verket til den britiske kunstneren Francis Bacon.Foto: Heiko Junge / NTB
Åpnet Astrup Fearnley museet
På slutten av 1980-tallet startet han planene med å opprette et museum med utgangspunkt i samlingen, og i 1993 åpnet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst dørene i Dronningens gate 4 i Kvadraturen.
Hans Rasmus Astrup fortsatte å markere seg med innkjøp som Anselm Kiefers monumentale bokhylle i bly, The High Priestess/Zweistromland (1989) og Damien Hirsts kuer i formalin, Mother and Child (Divided) (1993).
Begge verk som også fikk sentrale plasseringer da museet i 2012 flyttet inn et nytt bygg på Tjuvholmen, tegnet av arkitekten Renzo Piano. Dette ble en ny æra for museet, der Astrup i enda større grad kunne gjøre både samlingen og utstillingsprogrammet mer tilgjengelig for publikum.
Viktig for kunstmiljøet
I 2013 opprettet han den ideelle Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, hvis eneste formål er å sørge for fremtidig drift av museet og utvikling av samlingen.
– Gjennom sin virksomhet som kunstsamler har Hans Rasmus Astrup hatt en dyptgående betydning, ikke bare for de mange enkeltkunstnerne han trofast har fulgt gjennom deres karriere, men også for det norske kunstfeltet generelt, mener Solveig Øvstebø.
Astrup Fearnley Museet en institusjon har spilte en sentral rolle i utviklingen, interessen og kunnskapen om samtidskunst i Norge. I tillegg til å presentere norske kunstnerskap i stor skala, var fikk det norske publikummet her en mulighet til å oppleve ambisiøse kunstprosjekter fra den internasjonale kunstscenen.
I 1998 ble Hans Rasmus Astrup tildelt St. Olavs Orden nettopp for sitt bidrag til norsk kunstliv.
Hans Rasmus Astrup var en visjonær og en stor kunstsamler.Foto: Astrup Fearnely museet
– Modig og visjonær
– Hans Rasmus Astrup var modig, visjonær og hadde et skarpt øye. Men han var også en varm og generøs person med mye humor. Astrup var stolt av samlingen, men selv holdt han seg gjerne i bakgrunnen og ute av offentlighetens lys. I forgrunnen satte han alltid kunsten og kunstnerne, sier direktør Solveig Øvstebø.
Astrups forhold til kunst var preget av engasjement, nysgjerrighet og lidenskap. Gjennom kunsten fant han inspirasjon og mening. Han uttalte at «det er viktig at kunsten ikke blir lukket inne, den må vises og oppleves. Vi må lære av den.»
