Aktor vil at Louis Pizza betaler en halv million i bot. Det er 20 ganger høyere enn den første boten

Live Glesne Kjølstad er egentlig filmregissør og manusforfatter. Men åpnet Louis Pizza på Adamstuen i 2018 for å hjelpe den iranske flyktningen Sorab Abolfahti.

De var blitt kjent gjennom Abolfahtis søster, som også hadde fått hjelp fra Kjølstad. Men året etter at Louis Pizza åpnet ble Abolfahti kastet ut av Norge fordi han ikke hadde gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse.

Så ble Louis Pizza ilagt en bot på 25.000 kroner for bruk av ulovlig arbeidskraft. En bot styreleder i bedriften, Live Glesne Kjølstad, nektet å vedta. Hun mente å ha handlet i god tro, og at all dokumentasjon tydet på at Abolfahti hadde gyldig arbeidstillatelse.

Fikk norsk valgkort i posten

— Jeg ville jo aldri startet et aksjeselskap og åpnet pizzeria dersom jeg var i tvil om at ikke alt var i orden, forklarte Kjølstad i Borgarting lagmannsrett.

I Oslo tingrett ble hun trodd på alle punkter og frikjent. Glesne Kjølstad var overbevist om at Abolfahti hadde arbeidstillatelse.

Han viste henne norsk skattekort, norsk id-kort med norsk personnummer, norsk bankkort med egen, norsk digital bank-id. Abolfahti var registrert i norske myndigheters offentlige arbeidstakerregister.

I ankesaken i Borgarting lagmannsrett kom det også frem at han fikk tilsendt valgkort fra norske myndigheter. I tillegg hadde han gått opp til og bestått Oslo kommunes etablererprøve. Et dokument alle som driver servering av mat må ha.

Abolfahti hadde også norsk fastlege, vitnemål fra norsk videregående skole og han hadde cv og og gode attester fra tidligere arbeidsgivere.

Men det er ikke godt nok, mener aktor Hans Petter Pedersen Skurdal. Det holder ikke at en arbeidstaker har skattekort og andre dokumenter som arbeidsgiver ser, mener politiadvokaten.

— Har handlet grovt uaktsomt

— Det handler ikke om hvordan Kjølstad som privatperson burde handlet, men hvordan hun som styreleder burde handlet. Jeg er av den oppfatning at man må stille strengere krav overfor en styreleder i en næringsvirksomhet enn overfor en privatperson, sa Skurdal i sin prosedyre.

— Hvis man ansetter en lege burde man jo undersøke at den personen har legeutdanning, mente politiadvokaten i retten.

— Når man ansetter en utlending bør man undersøke om vedkommende har en rett til å jobbe. Undersøkelsesplikten en arbeidsgiver har må være en reell kontroll før man setter vedkommende i arbeid. Arbeidsgiver bør ta en telefon til Utlendingsdirektoratet for å kontrollere før man setter noen i arbeid. Å ikke sjekke papirer eller med UDI er grovt uaktsomt, sa Hans Petter Pedersen Skurdal i prosedyren.

Aktsomhetsgraden og dokumentasjon er kjernen i tiltalen mot Louis Pizza og styreleder Live Glesne Kjølstad. Spørsmålet som ble reist i ankesaken var hvordan en person uten arbeids- og oppholdstillatelse får tilsendt skattekort fra norske myndigheter.

Skattekort er endret fra 2009

— Skattemyndighetene er jo opptatt av å få inn penger. De ser jo ikke på grunnlaget, for eksempel om personen har arbeidstillatelse. Det er å få inn penger som er mandatet til skattemyndighetene, var aktor Skurdals forklaring i prosedyren.

Men tidligere på dagen hadde aktoratet innkalt et vitne fra Skatteetaten. På grunn av koronasituasjonen foregikk vitnemålet over telefon.

— Identitetskontroll gjennomføres første gang en person får skattekort. Det betyr at man kan få tilsendt skattekort basert på tidligere oppholdstillatelse. Etter første gangs søknad vil det gå automatikk i å få skattekort, forklarte seniorrådgiver Terje Verhaug i Skatteetaten.

— Det som skjer etter at skattekortet er utdelt fanges ikke opp av skattemyndighetene. Skattekortet er ikke et bevis på at man har rett til å jobbe, forklarte Verhaug.

Men på spørsmål fra forsvarer Brynjulf Risnes om det alltid har vært slik, kom en av overraskelsene i lagmannsretten.

— Nei, frem til 2009 var det en påskrift med opplysninger om arbeidstillatelse påført skattekortet, svarte seniorrådgiveren i Skatteetaten.

— Skatteetaten og UDI ikke samordnet

— UDI og Skatteetaten er jo to forskjellige etater med forskjellig regelverk. Per i dag har vi ikke mulighet til å samkjøre opplysninger. Men jeg kan si såpass at det jobbes med å få et samkjørt system. Men det er både et økonomisk og teknisk spørsmål, sa Verhaug.

Vitnemålet fra seniorrådgiveren i Skatteetaten kom etter at politiets utlendingsenhet hadde vitnet. Politioverbetjent Elisabeth Sørgård var med på pågripelsen av Sorab Abolfahti i lokalene til Louis Pizza 22. juli i fjor.

— Han sa han oppholdt seg ulovlig i Norge, men sa han ikke gjorde noe galt ettersom han betalte skatt, sa Sørgård om Abolfahtis forklaring da han ble pågrepet av politiet.

Også politivitnet bekreftet at det er problematisk at skatte- og utlendingsmyndigheter hverken er koordinert eller snakker sammen.

— Han sa han hadde fått skattekort og norsk personnummer og at han da likevel hadde lovlig opphold. Det er jo dårlig samordning mellom Skatteetaten og UDI, sa politioverbetjenten i sitt vitnemål til lagmannsretten.

— Vanskelig å klandre Kjølstad for noe

Advokat Brynjulf Risnes forklarte i sin prosedyre at det nesten ikke finnes sammenlignbare saker i norsk rettspraksis. I sakene der tidligere biskop Gunnar Stålsett og Sola-mannen Arne Viste ble dømt for bruk av ulovlig arbeidskraft, hadde begge bevisst utfordret norsk lovverk.

Både Stålsett og Viste var klar over at de brøt loven ved å ansette papirløse flyktninger. Men gjorde det av moralsk overbevisning, i visshet om de kunne bli straffet. I tilfellet med Live Glesne Kjølstad og Louis Pizza er det motsatte tilfelle.

Som styreleder og eier av Louis Pizza sjekket Live Glesne Kjølstad tilgjengelige papirer, stilte spørsmål til Abolfahti og var overbevist om at alt var lovlig og i orden.

— For å straffes må handlingen være grovt uaktsom. Det skal være sterkt klanderverdig. Men det er vanskelig å finne noe som helst å klandre Live Glesne Kjølstad for i det hele tatt, sa advokat Brynjulf Risnes i sin prosedyre.

— Det skal ikke være slik at når en arbeidsgiver kommer i kontakt med arbeidstaker hver gang skal kreve å se en arbeidstillatelse. Sorab viste id-kort, bankkort, hadde bank-id, hadde attester og cv fra flere tidligere jobber. Han hadde tatt utdanning på norsk videregående skole og hadde fastlege.

— Skal alle med utenlandsk navn kontrolleres?

— Han fikk valgkort og han hadde til og med etablererprøven i Oslo kommune. Hun spurte ham også, og Live stolte på ham. De hadde også en profesjonell regnskapsfører, sa forsvareren i prosedyren.

— Hvordan blir det hvis Live Glesne Kjølstad og Louis Pizza skal dømmes i dette tilfellet? Skal man sette i gang kontrolltiltak fordi noen snakker dårlig norsk? Eller at de har et utenlandskklingende navn? Poenget er jo at det ikke var umulig å kontrollere det. Men hun hadde ingen indikasjoner på at noe var galt, sa Risnes.

— Hvis det har vært en glipp så kan det ikke være slik at man skal holde arbeidsgiver ansvarlig her. Live Glesne Kjølstad og Louis pizza har ikke opptrådt grovt uaktsomt eller stekt klanderverdig. Derfor skal de heller ikke straffes, sa Brynjulf Risnes.

Da prosedyrene fra aktor og forsvarer var over, fikk Live Glesne Kjølstad ordet av dommeren. Hun var tydelig på at Louis Pizza aldri var klar over at Sorab Abolfahti ikke hadde gyldig arbeidstillatelse.

— Mange har trodd som meg

— Først vil jeg si at jeg har vært naiv i forhold til Sorab og staten. Med staten mener jeg skattemyndighetene. Jeg har trodd at Skatteetaten var bedre informert enn det de er. Og jeg har trodd at skattekort er et bevis på at man får arbeide, sa Kjølstad.

— Jeg er jo på sett og vis litt lettet over de opplysningene som fremkom her i dag om at det kanskje kommer et nytt system for skattekort. Mange som har hørt om denne saken har jo trodd, som jeg, at hvis man har dokumenter i orden fra Skatteetaten, så er alt i orden.

— Men jeg vil gjerne si en ting. Hvis vi blir kjent skyldig i denne saken, så går det jo ikke utover meg, sa Kjølstad.

Både i tingretten og lagmannsretten kom det frem at Kjølstad ikke har tatt betalt en eneste krone fra den lille pizzeriaen hun startet og eier. Louis Pizza ble opprettet for å hjelpe flyktninger med arbeids- og oppholdstillatelse ut i arbeid.

Kjølstad tok et oppgjør med aktor

— Jeg klarer meg alltid. Jeg har jo et yrke innen film og tv. Men de ansatte ved Louis Pizza mister jobben dersom vi får en bot på 500.000 kroner. Da er bedriften konkurs, sa Kjølstad.

— Louis Pizza har til og med klart seg gjennom koronapandemien uten å søke en krone i krisepakke fra staten, poengterte hun.

Helt til slutt tok Live Glesne Kjølstad et oppgjør med aktor Hans Petter Pedersen Skurdal. Hun fortalte at det oppleves blodig urettferdig at påtalemyndigheten har tjuedoblet den opprinnelige boten politiet ila Louis Pizza.

— Og hva slags signal er det egentlig man sender ved å først ilegge oss en bot på 25.000 kroner, for deretter å øke boten til en halv million i retten? Etter at vi ikke vedtok det første forelegget?

Dommen i saken foreligger trolig iløpet av de neste to ukene, opplyser Borgarting lagmannsrett.