Elevatorbeboerne har det bra i egne hjemmekoselige leiligheter. Foto: Therese Bergersen

– Det er ingenting positivt med fengsel. Ved Elevator på Bryn får langtidsfanger sone med nøkkel til egen dør

Publisert

På en institusjon drevet av Frelsesarmeen kan fanger sone siste del av en lengre dom. Her får de et bosted til en rimelig penge, større frihet og hjelp til å skaffe seg en jobb.

På Frelsesarmeens soningsavdeling, Elevator, trenes beboerne til å håndtere sosiale og praktiske utfordringer som vil møte dem etter løslatelse. Målet er å legge til rette for en mykere overgang tilbake til et liv på utsiden av fengselet.

Straff i institusjon

Straffegjennomføringslovens paragraf 12 åpner for at straffen i særlige tilfeller helt eller delvis kan gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon. Betingelsen er at oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.

Roger (48), Christian Werner (23) og Victor (29) bor på institusjonen. Det venter en hektisk jobbdag i butikken hvor de jobber. De har ulike dommer bak seg. Nå er de motiverte til å starte et nytt liv som lovlydige samfunnsborgere.

Fikk høre om Elevator i fengselet

Victor fikk anbefalt Elevator fra en annen innsatt og forteller at mange av de innsatte snakker om tilbudet.

– Det skal ikke mer til enn at noen forteller deg at det litt mer permisjon, før du tar opp telefonen. Man prøver jo alltids å søke seg til et sted som er bedre, sier han.

Kriminalomsorgsdirektoratet finansierer 30 plasser på Elevator. For å kunne få plass må den innsatte være i siste del av soningen og ha sonet halvparten av dommen i forkant. Jobbkravet er på minst 50 prosent, og den innsatte må ha gjennomgått en risikovurdering og være sikkerhetsklarert.

Arbeidsplassen ligger kun et steinkast unna institusjonen. Foto: Therese Bergersen

Svært annerledes enn fengsel

En av de andre innsatte, Christian, mener at alt er annerledes på Elevator sammenlignet med i fengselet. Han setter stor pris på muligheten til å kunne dra ut noen timer og treffe mennesker når han vil.

– Jeg fikk høre at det var en mulighet til å dra på frigang fra fengselet ved å gå over til en soningsinstitusjon, sier Christian.

Elli Graf er daglig leder på Elevator og forteller at de ansatte her ikke har på seg uniform, og at det heller ikke er fengselsbetjenter til stede på institusjonen.

Hun legger vekt på at det ikke skal være så stort skille mellom beboerne og de som jobber på institusjonen.

– Balansegangen mellom å være en som bygger en god relasjon og en som skal utføre kontroll, kan være vanskelig til tider. Med en åpen dialog er det lettere å hjelpe, sier Graf.

– Det overgår forventningen

Med tilgang til internett, tv og telefon forteller Roger at følelsen av frihet på Elevator er stor.

– Det overgår forventningen i forhold til hva du har hørt. Du er en mye større del av samfunnet enn forventa.

– Det er mye mer fokus på deg, hva du har behov for og hva du ønsker å gjøre. Du er ikke bare en i saueflokken som de skal ta vare på, forteller Victor.

Behandlingstiden for søknader om besøk tar noen timer, i motsetning til i fengselet hvor Victor opplevde at det kunne ta opp til flere uker før han fikk svar.

– Det virker som at de som jobber her vet hva de driver med og skjønner godt hvordan vi har det. Noe jeg ikke er vant med.

Jobb er alfa og omega

– Jeg jobber i butikken ved siden av, så jeg rekker jo jobb nesten hver dag, flirer Victor.

I butikken jobber han fra ni til fem og tar gjerne ut litt permisjon etter arbeidsdagen, om han har mulighet til det.

– På permisjonen møter jeg venner eller drar og handler noe hvis jeg trenger det. Alt annet enn å gjøre noe gærent egentlig, sier han.

Christian jobber på trevarelastforretningen på Thaugland, en jobb Frelsesarmeen har skaffet ham.

– Det er første gang jeg har stått i en jobb over en så lang periode. Til vanlig slutter jeg gjerne etter en måned eller to fordi jeg blir drittlei, men her har jeg vært i tre-fire måneder, smiler han fornøyd.

Trives godt

Beboerene på Elevator får jevnlig oppfølging, med en primærkontakt i spissen for individuelle aktivitetsplaner.

– Det er bra innsatte her, og bra ansatte. Det er lett å snakke med de fleste. Det er også frivillige organisasjoner som kommer innom og bidrar veldig til å finne løsninger når det gjelder bolig og gjeld og alle de problematiske tinga. Hvis du vil, kan du få hjelp til alt, sier Roger.

– Jeg skulle gjennomføre fagbrevet, og det fikk jeg hjelp til her. Nå er det ikke noe uklart som henger over meg, sier Victor.

Foto: Therese Bergersen

Ifølge Graf skal ikke lettvinte løsninger til kjappe penger være et alternativ etter løslatelse. Med jobb og bolig er muligheten til å bygge opp et alternativt liv større, og motivasjonen til å velge en annen vei øker

– En som blir løslatt uten jobb og bolig, kjenner kanskje noen som kan hjelpe dem og ikke alltid gjennom de legale veiene, dessverre. Da er veien tilbake til kriminalitet ganske kort, sier hun.

– Som en lang kjip ferie

Christian er nå klar for å legge kriminaliteten på hylla og gleder seg til løslatelsen. Etter å ha vært innsatt i over et år merker han hvor bortkastet dette er.

– Jeg er vant til å leve et hardt liv, så dette har nesten blitt litt som en lang, kjip ferie. Jeg har ikke noen planer om å komme tilbake, for å si det sånn, smiler han.

– Det er ingenting positivt med å sitte i fengsel. Du kjeder deg, du lærer ingenting, du blir bare kjent med flere kriminelle mennesker som gjør det lettere å gjøre andre kriminelle ting når kommer ut.

Christian er ung, men har flere tatoveringer enn de fleste. I permisjonstiden sin tatoverer han seg et par ganger i uka.

Christian forteller at jobben på Fretex holder ham rusfri. Foto: Therese Bergersen

– Funker for de som vil

Victor har også reflektert mye over sine valg og hvordan dette har påvirket de de nærmeste.

– Når man er borte lenge påvirker det også dem. Da er det viktig å vise at man er klar til å skjerpe seg, sier han.

– For dem som vil, funker dette jævlig bra, skyter Christian inn.

Roger er også svært fornøyd med Elevator og mener at den økte selvstendigheten gir gode forutsetninger for å få et ben inn i samfunnet igjen.

– Vi begynner å tråkke en vei som kan føre til noe bra, i stedet for å komme rett ut fra et vanlig fengsel og stå på bar bakke. Det burde vært flere sånne fasiliteter rundt om i Norge. Tragisk nok er det ikke det, men jeg tror samfunnet hadde hatt godt av det, sier han.

Kan ikke utøve tvang

– Vi har lavsikkerhet, ingen mulighet til å utøve noen form for tvang annet enn at dørene er låst. Fengselet sender kun personer de mener har oppført seg pent, sier Graf.

Elevator driver ikke med rusbehandling, så alle må være og ha vært rusfri under soning.

Graf mener at de med lengre dommer på noen år har mest utbytte av tilbudet. De som har mistet tilknytning til nettverk, arbeidsliv og bolig trenger hjelp til å få disse tingene på plass før løslatelsen.

I samtalene med den innsatte prøver de å kartlegge hva som har gått galt før og hva som kan gjøres for at det skal gå bedre denne gangen. Det stilles krav og forventninger til at vedkommende møter opp og gjør jobben på Elevator. For mange er dette en stor motivasjon til å holde seg unna rusen i helgen.

Kan miste plassen på grunn av fravær

Jobbkonsulentene forsøker å bistå de innsatte med å få hverdagen til å gå opp og bryte ned ”dårlige vaner”.

­– Det kritiske øyeblikket er ved løslatelse de første dagene. Da må vi ha en god plan, sier Graf.

Dersom beboerne ikke overholder avtalen, meldes det direkte fra til der de er under soning. Om kontrakten brytes på grunn av fravær kan de miste plassen og overføres tilbake til fengsel.

– Det skjer ikke ofte, men det skjer.

Hjelp til å tenke selvstendig

Elevator har flere uforpliktende aktivitetstilbud. Imidlertid legger Graf vekt på at det er viktig at det er opp til de innsatte selv å få bestemme litt over fritiden sin. Hun synes overaskende mange er lite selvstendige. Dette mener hun er fordi de hele tiden blir fortalt hva de skal gjøre til enhver tid.

– Det er ofte de ser på meg som et stort spørsmålstegn når ballen kastes tilbake. Vi bistår dem med å reflektere over ting og å lære seg å tenke selvstendig, for det må de uansett om få måneder, sier hun.

En offisiell statistikk over den kriminelle tilbakefallsraten etter endt opphold på Elevator finnes på nåværende tidspunkt ikke.

– All forskning som finnes om dette som er sammenlignbart viser at rehabilitering fungerer bedre enn straff, sier Graf.

Trenes i økonomisk fornuft

Med lønnet arbeid kommer også kreditorene, og det hele kan bli litt overveldende. Sammen tar de en ting av gangen og trener på å opparbeide et smartere perspektiv på gjeld og pengeforbruk.

– Når du jobber får du penger, og du må betale skatt. Å være en som bidrar til samfunnet gir en annen følelse enn å være en som koster samfunnet. Dette hjelper masse på selvtilliten, sier Elli Graf.

Butikken blomstrer

Victor ommøblerer i den store Fretexbutikken hvor han jobber. Han flytter på bord og stoler mens ”Touch of Your Heart” spilles i bakgrunnen. Videre innover i butikken er det utallige rader med klær som er systematisert etter farger.

Bjørg Hegrenes er assisterende butikkleder, er svært fornøyd med arbeidsplassen sin og skryter av de ansatte.

– Å gi folk grunn til å tro på fremtiden er både engasjerende og meningsfullt, sier hun.

Ifølge Hegrenes er de som kommer fra Elevator gjerne beskjedene og forsiktige i starten, men det opplever hun at snur fort. Etter kort tid tør de fleste opp.

– Det er klart dette fungerer! Når du ser de lykkes, er det lønn for strevet, sier hun.

Bjørg Hegernes er svært fornøyd med å ha Victor som arbeidstaker. Foto: Therese Bergersen
Powered by Labrador CMS