Halv seier til aksjonistene som slåss mot hogst av nærskog på Haugerud og Trosterud: – Er kraftig redusert

Kun mindretallspartiene MDG, SV og Rødt støtter innbyggerforslaget, som krevde full stans av hogstplanene. 

Men de rødgrønne kommer til å være en del av et bredt bystyreflertall, som onsdag vedtar at bymiljøetaten i fremtiden ikke bare kan ture frem og sette i gang hogst der nærmiljøet bruker skogen.

Mer enn halvert

Bystyret kommer til å lande på et vedtak som innebærer at nærmiljøet må få si sitt før hogst av nærskog settes i gang. I tillegg blir hogsten på Haugerud og Trosterud langt mindre omfattende enn opprinnelig planlagt.

Ada kjemper mot kommunens hogstplaner i nærskogen på Haugerud og Trosterud: – Det de har planlagt henger ikke på greip

Slik sett har aksjonistene vunnet frem, selv om innbyggerforslaget deres ikke blir vedtatt i sin opprinnelige form. 

Kommunen planlegger altså nå å ta ut tømmer i en mye mindre skala enn det som først var planen. 

Det går frem av den reviderte skjøtselsplanen, som skisserer et mer skånsomt inngrep i nærskogen.

Fra et planlagt hogstområde på 350 dekar, tilsvarende 12-24 lastebillass i første skjøtselsplan, nøyer kommunen seg nå med 50 dekar. 

Altså tilsvarende omtrent 6-7 lass, og langt mindre enn opprinnelig planlagt. Likevel er ikke aksjonistene fornøyd. Les deres uttalelser lenger ned i saken.

Kaller det en misforståelse

Bymiljøetaten har selv omtalt den første planen, som forelå i 2023, som en uferdig grovskisse som ble misforstått av innbyggerne.

Skjøtselsplanen møtte sterk misnøye og motstand blant innbyggerne, som bruker området som frilufts- og rekreasjonsområde. Bymiljøetaten har det siste året gjennomført flere befaringer i samarbeid med lokalmiljøet og naturvernforeninger. Tidligst i august 2024.

Senest i oktober i fjor var representanter fra bystyrets samferdsels- og miljøutvalg på befaring i skogen ved Haugerud.

Gjennom oppsøkende virksomhet blant innbyggerne, samarbeid med naturvernforeninger og innsynskrav til kommunen har aksjonsgruppa holdt protestene i gang siden tidlig i 2024.

– Ulempe for friluftsliv

I en uttalelse til Oslo kommunes hogstplan for Østmarka 2024-25 skrev aksjonsgruppa følgende til Oslo kommune i juli 2024:

Kommunens hogstplaner ved Haugerud og Trosterud har møtt store protester fra nærmiljøet. Nå er det oppdaget flere truede arter i området

«Tatt i betraktning de omfattende byggearbeidene området står overfor, innbyggernes behov for kompenserende tiltak i byggeperioden og den sterke lokale motstanden mot hogsten, mener vi at hogst i nærskogen vil føre med seg en vesentlig ulempe for friluftslivet.»

«Vi forventer at friluftslivsinteressene veies tyngre enn økonomiske interesser i denne saken og ber derfor om at hogstplanen stanses.» 

– Har hatt effekt

Gruppen sier seg delvis fornøyd med den reviderte planen.

– Jeg opplever at vi har påvirket planene i stor grad, der omfanget er kraftig redusert. Jeg mener innbyggerforslaget og engasjementet har hatt effekt, sier Katrine Lone Thomson fra aksjonsgruppa til VårtOslo.

Mange skjær i sjøen for karbonfangst på Klemetsrud: Ett av dem heter Kneppeskjær og skaper allerede splid

Den første skjøtselsplanen inkluderte en snu- og velteplass som innbyggerne har stilt seg svært skeptisk til nødvendigheten av. Planen om å oppføre denne er nå prioritert bort.

– Med bakgrunn i høringsinnspillene vil ikke bymiljøetaten gå videre med prosess for å anlegge snu- og velteplass før dette eventuelt blir forankret i ny Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger, heter det i den reviderte skjøtselsplanen.

– Etter høringsrunden er det også dokumentert at det er generell skepsis og motstand mot å opparbeide snu- og velteplass, heter det videre.

– Vi er fornøyde med at planen om snuplassen er ferdig diskutert for denne gang. Likevel er jeg redd det kun er en «pause», forteller Thomson.

– Vi tror bymiljøetaten vil komme til å jobbe for å få den etablert når flerbruksplanen skal vedtas, sier hun.

Skuffet over Vea

– Vi vil fortsette å følge med og forsøke å få tilgang til å gi høringsinnspill til flerbruksplanen, fortsetter hun.

Selv om Thomson er fornøyd med deler av den reviderte planen forteller hun at det likevel er enkelte punkter aksjonsgruppa er skuffet over.

– Det er litt skuffende at Venstre, som jeg oppfatter som et parti som profilerer seg som opptatt av denne type saker, og kanskje spesielt miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea, som tidligere har uttalt at hun gikk inn i politikken som følge av en lignende nærskogsak ikke har hatt en mer offensiv innstilling til denne saken.

– Jeg er likevel ikke overasket over utfallet, fortsetter hun.

Bes sikre involvering

Tilleggforslaget som ble vedtatt i miljø- og samferdselsutvalget ber byrådet sikre bred involvering i behandlingen av flerbruksplanen for forvaltning av Oslos kommunes skoger, og at den sendes bred ut på høring til alle bydelene og natur- og friluftsorganisasjoner.

Forslaget ble foreslått av Ap og MDG med støtte fra SV og Rødt. Forslaget fikk også støtte fra Høyre og Venstre.

Thomson er likevel ikke imponert:

– Jeg syns formuleringen er for svak. «bred involvering» blir det ikke når det er bydelene og natur- og friluftsorganisasjoner som skal være høringsparter.

Jeg mener bred involvering ville vært å gå aktivt ut blant innbyggerne som berøres direkte av planene og få deres innspill, fortsetter hun.

– Brukerne av nærskogen her er en utrolig sammensatt gruppe, jeg tror de færreste som bruker nærskogen er organisert og kan gi sine høringsinnspill gjennom en organisasjon, avslutter Thomson. 

Hvem dumper skitten og forurenset snø ved Alnaelva? – Det har pågått i årevis