Hørt om Abdullah Alsabeehg? Her er mannen som kan bli Oslos neste varaordfører

Abdullah Alsabeehg (35) vokste opp i Bahrain, men fordi faren drømte om et bedre samfunn, for frihet og demokrati og kjempet mot diktaturet, måtte familien flykte.

I 1989 kom familien til Norge. De bodde to år i asylmottak på Klemetsrud, deretter i en kommunal bolig på Holmlia. Etter hvert flyttet familien sammen i en generasjonsbolig i Prinsdal. Altså har Abdullah bodd hele livet sitt i Norge på Søndre Nordstrand med foreldrene og seks søsken.

– Jeg var låst til senga

Men Abdullahs oppvekst var langt fra enkel, selv om han skulle ende opp i et av verdens rikeste land. Han var nemlig født med sigdcelleanemi, en sykdom som forårsaker anemi, eller lav blodprosent. I tillegg har han en hofteskade som gjorde at han helt til han var 19 måtte gå med krykker.

– Hele oppveksten min var preget av innleggelser på Ullevål og operasjoner. Skolegangen min foregikk på sykehuset. Flere ganger holdt jeg på å dø.

Det var en tøff oppvekst, oppsummerer han. For Abdullah betydde erfaringene med å ha sett døden i øynene i ung alder at bestemte seg for å bidra til samfunnsendringer.

– Jeg var låst til senga og tenkte at faen, jeg skal redde verden og få til mye. Jeg innstilte meg på at livet var kort, at jeg måtte oppnå ting tidlig og stille opp for andre. I helsesystemet ser du hva samfunnet stiller opp med for deg i en vanskelig situasjon. Det ga meg en takknemlighet og et engasjement. Det er noe jeg vil styrke og bevare, sier bystyrepolitikeren.

I ungdomsskolen skulle livet til Abdullah endre seg dramatisk til det bedre. Legene fant endelig en medisin som fungerte.

– Man trenger makt

– Mange ganger opplevde jeg at jeg ikke kunne hjelpe meg selv. Men det var litt av en kontrast å gå fra en situasjon hvor familien knapt har råd til legehjelp og at faren din må donere blod til deg, til å bli en del av den norske velferdsstaten.

Abdullah mener de tøffe opplevelsene har gjort ham sterkere og gjort at han setter større pris på den energien og tiden man har. Fremdeles har han en skade i hoften og har behov for universell utforming. Det har også søsteren, som er multifunksjonshemmed.

– Mange sier jeg har oppnådd mye i ung alder. Men ingen vet hvor lenge man lever. Jeg setter stor pris på den tida jeg har.

Nå stiller han som varaordfører.

– Jeg stiller opp som varaordfører hvis partiet ønsker meg i det vervet. Jeg er kjempemotivert og håper jeg kan være en god representant for oslofolk og særlig for de som faller utenfor og som trenger vår hjelp.

Alsabeehg forklarer ønsket om å bli varaordfører med at endringer skjer gjennom makt.

– Man trenger makt for å endre samfunnet til det bedre. Jeg har hatt makt som politiker i Oslo, men ønsker en større rolle og makt for å gi tyngde til de sakene jeg ivrer for – å få ned forskjellene og å fjerne rasisme og diskriminering.

— Jeg er opptatt av folks lommebok

Han mener mange partier forsøker å vinne middelklassen, den typiske familien der begge foreldrene har en inntekt, to barn og et hus.

– Jeg er veldig opptatt av folks lommebok, at folk skal ha god råd, sier han. Vi vet at halvparten av de som bor i Oslo, bor alene, de jobber kanskje deltid og har bare en inntekt som de skal betale lånet, ferien og de høye strømregningene med.

Han mener man må lage en politikk for familier med lav inntekt. Han peker på gratis aktivitetsskole som viktig, det samme med gratis kjernetid i barnehagen.

– Så må vi gjøre noe med hele boligsituasjonen. Der er svaret å satse på en tredje boligsektor. Det vil ta mange år, men ved stadig å få til flere pilotprosjekter, vil utbyggerne se at vi når ut til nye grupper.

Et annet spørsmål han er opptatt av er å representere det han kaller ytre by, Groruddalen og Søndre Nordstrand. – Jeg har lyst til å gjøre noe med forskjellene spesielt i ytre by.

– Vi må ha en bedre forståelse av hvordan folk tenker i ulike deler av Oslo, og ikke minst ytre by. Jeg merket det for eksempel da jeg sto på stand under valgkampen på Grünerløkka og Grønland. Der fikk jeg en rekke ganger spørsmålet om hva AP mente om leting etter olje. På Grorud og Søndre Nordstrand, hvor jeg sto mange ganger under valgkampen, fikk jeg aldri det spørsmålet. Det er forskjell på folk i Oslo, ut fra hvor man bor.

– Det er en glede

Men livet til Abdullah består ikke bare av politikk. For to år siden fikk han Kamila med Amina Sahan. Også kona har et brennende hjerte for byen, og i 2019 ble hun nominert av Aftenposten til Årets osloborger for sitt arbeid med Nøkkel til byen, en rekke samtaler mellom de store kunst- og kulturinstitusjonene i byen og ungdommer i Oslo øst som besøker disse sjeldent.

– Jeg ønsket meg en jente, siden det var gått lang tid siden familien fikk en jente. Det er en glede hver dag å komme hjem til toåringen. Selvfølgelig er det slitsomt når hun vekker meg hver morgen klokka 5-6. Men gleden er mye større, sier pappa Abdullah.

I løpet av de neste ukene vil valgkomiteen i Oslo Arbeiderparti sette seg ned og foreslå hvem som skal steppe inn som ny varaordfører. Leder av valgkomiteen og partisekretær i Oslo-partiet er Øyvind Slåke, som står tett på en av de andre kandidatene til å bli varaordfører, Jon Reidar Øyan, som sitter i bystyret og har vært rådgiver på Stortinget.

En annen kandidat er Line Oma, også hun bystyremedlem. Hun er en av de få kvinnene i bystyregruppa til Oslo Arbeiderparti, noe som kan spille til hennes fordel, all den tid byrådslederen er en mann og den neste gruppelederen for AP i bystyret også kan bli en mann.

Enda en kandidat kan være Victoria Marie Evensen, men det sies å være et steg ned å gå fra å være byråd for næring og eierskap og til å bli varaordfører. Og at det er unaturlig.

Blir stemplet som minoritet

Abdullah Alsabeehg sies på sin side å ha backing fra store deler av bystyregruppa til Arbeiderpartiet og AUF. Han sitter i tillegg i sin tredje periode i bystyret, har erfaring som byrådssekretær for byråd Rina Mariann Hansen og kjenner Oslo-politikken godt. Det sies også å være et problem for Oslo Arbeiderparti med mangelen på representasjon fra byens minoriteter, noe som vil merkes når Kamzy Gunaratnam finner sin plass på Stortinget og går av som varaordfører.

– Jeg blir ofte stemplet som minoritetspolitiker. Jeg er selvsagt opptatt av å huske hvor jeg kommer fra. Men blir en flink fotballspiller som skårer mål kalt en minoritetsfotballspiller?

Flere har spurt Alsabeehg om han sikter mot Stortinget. Til det svarer han:

– Akkurat nå har jeg lyst til å jobbe med lokale spørsmål i Oslo. Jeg startet i bydelsutvalget i Søndre Norstrand som tjueåring. Jeg er opptatt av å ikke ta alt for store karrierehopp.

Men varaordfører, det vil han bli!