— Her har jeg en egen, liten verden! Maral kom til Norge som utdannet ingeniør. Men på Grünerløkka åpnet hun i stedet sin egen kunstbutikk

— Jeg har malt helt siden barndommen, forteller Grünerløkka-kunstneren Maral Jafarian.

Hun vokste opp i Iran og hadde et brennende behov for å uttrykke seg gjennom malerier, tegninger og smykker.

Maral gjorde det bra på skolen i Iran, og skjønte fort at det var en karriere som ingeniør eller lege som ventet henne.

— Jeg gikk bare med strømmen. Jeg gjorde det bra på skolen så det var naturlig å gå den veien, sier hun.

• Les også: Jan Vardøen selger «Norges fineste kino», Frogner kino

— Det føltes ut som at det alltid dukket opp et nytt problem

Men maling, smykkedesign og annen kunst har alltid vært det Maral har brent for. Etter at mannen hennes fikk seg jobb som ingeniør i Norge flyttet hun til Oslo i 2014.

Men selv med samme utdannelse som sin mann, var det fortsatt kunsten hun ville vie livet sitt til.

— Etter at jeg kom hit var jeg innom flere gallerier for å få vist frem kunsten min, men alle galleriene sa de var fullbooket ut året. Jeg fikk i stedet vist frem malerier og smykker på lokale kafeer og gjennom andre. Det var fint, men føltes ikke alltid nok, forteller hun.

Maral har alltid prioritert kunsten, og hadde derfor lite arbeidserfaring som ingeniør. Da mannen hennes mistet jobben søkte han derfor arbeidsvisum i Sverige.

Men Maral syntes det var vanskelig nok å lære seg et nytt språk og en ny kultur i Norge, så det fristet lite å starte på nytt nok en gang.

Derfor valgte hun å bli i Oslo for å satse fullt på kunsten.

— Jeg var sliten etter flyttingen, og jeg hadde nok problemer med å få frem kunsten min. Det føltes ut som at det alltid dukket opp et nytt problem så fort et problem var ute av verden.

— Følte jeg var på rett vei

Men det var fortsatt vanskelig å finne et sted hvor Maral kunne vise frem kunsten sin. I tillegg trengte hun arbeidsvisum for å kunne bli boende i Norge, men hadde null erfaring innen ingeniørarbeid.

Dermed bestemte hun seg for å slå to fluer i en smekk.

— Jeg bestemte meg for å finne et lokale, så jeg kunne starte en egen bedrift. Dermed kunne jeg også få visum, forteller hun.

På Schous Plass 7B på Grünerløkka fant Maral et passende lokale. Her har hun drevet Maral Kunst siden våren 2016.

— Det var godt å endelig finne et lokale som hadde en god leiepris. Da følte jeg at jeg var på rett vei.

Lokalet hennes er like mye en butikk som det er en utstilling. Her har hun fylt vinduene med smykker malerier for å trekke folk fra gaten inn til det hun beskriver som sitt lille hjem.

Hit kommer folk innom, men mange blir når de finner ut at Maral kan skreddersy smykker til dem.

— Jeg lager et smykke for nettopp deg. Du betaler for følelsen, opplevelsen og kvaliteten av smykket, forteller hun.

— Det er mange utgifter

Maral har også reist mye rundt i verden og kjøpt kunst fra andre kunstnere. Hun er tross alt en samler selv.

— Det er kunst fra Iran, Spania, Tyrkia og USA. Her har jeg en egen, liten verden!

Men den lille sidegata på Grünerløkka er ikke blant de mest sentrale gatene i strøket. De fleste som går inn døra kommer spontant når de tilfeldigvis går forbi. Ellers har flere turister funnet veien etter at butikken havnet på nettstedet Tripadvisor, der turister kan finne lokale bedrifter.

Maral sier det har kommet flere kunder med tiden, men hun føler fortsatt at hun trenger litt eksponering.

— Jeg er aktiv på sosiale medier, reklamerer for stedet, samarbeider med andre kunstnere, driver butikken og lager kunsten. Det er mange utgifter når man driver en slik forretning!

Hun har likevel troen på en lys fremtid. Maral går jevnlig til en mentor, som hjelper henne med å se lyst på ting. Dette har også inspirert henne til å kanskje drive med veiledning og coaching selv en dag.

— Jeg vil gjerne dele mine erfaringer med å starte en egen bedrift helt fra bunnen av.

Det er viktig at man selv har det bra når man driver med kunst. Man legger jo seg selv i kunsten, forteller hun.

— Jeg er veldig stolt over det jeg har fått til. Ingenting kommer av seg selv. Nå vil jeg ta det neste steget. Det er vanskelig, men jeg tror jeg vil få det til.