Mot ny koronakrise for Litteraturhuset. Får ikke kompensert tapte inntekter. — Dette er alvorlig

Mørke skyer truer på himmelen over Litteraturhuset.

— Uten mer støtte må vi trekke kraftig i nødbremsen. Den langvarige nedstengingen av Oslo fører til at steder som Litteraturhuset nærmest utestenges fra statlige støtteordninger, konstaterer daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza .

• Les også: Politiet sier nei til promille- og fartsgrense for elsparkesykler. Vil også tillate parkering på fortau

Ved inngangen til påsken ble den nye statlige støtteordningen klar. Den skal gjelde fra 1. januar til 30. juni og forvaltes av Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Stiftelsen Litteraturhuset er uavhengig, har ingen eiere, og holder det gående gjennom tre hovedinntektskilder: Støtte fra stat og kommune, støtte fra privat næringsliv og stiftelser og egeninntekter fra utleievirksomhet og billettsalg.

— Stiftelsen eier ikke bygget selv og betaler 6,3 millioner kroner i husleie til stiftelsen Fritt Ord og 1,8 i felleskostnader, ifølge Kaluza.

— Får ikke dekket bortfall av inntekter

— Vi har brukt påskedagene på å sette oss inn i hva den nye støtteordningen vil innebære, og konklusjonen vår er klar: nå kan ikke lenger stiftelser som Litteraturhuset få dekket bortfallet av inntekter. Her faller vi mellom alle stoler.

Kaluza viser til at staten i stedet vil premiere aktører med såkalte stimulipenger for avholdte arrangementer. Problemet er at samtlige kulturinstitusjoner i Oslo har vært pålagt å holde stengt siden begynnelsen av november. Byens kulturinstitusjoner har fortsatt forbud mot å avholde arrangementer.

— Dette er alvorlig. Slik denne ordningen er laget, vil institusjonene i Oslo, som er hardest rammet av pandemien og utsatt for strengest tiltak, få minst statlig støtte.

Tjener lite på digitale arrangementer

I et normalt år har Stiftelsen Litteraturhuset egeninntekter på arrangementer på rundt tre millioner kroner mellom januar og juni.

— Folkene mine jobber på spreng og tilbyr proffe heldigitale arrangementer for å beholde de arrangørene som fortsatt ønsker å være hos oss. Men det monner ikke. Så langt i år har vi klart å hente inn litt under 250.000 kroner på slike heldigitale arrangementer.

Det tilsvarer altså bare en seksdel av forventet omsetning i årets tre første måneder.

For utleie til enkeltarrangementer hadde Litteraturhuset i 2019 en omsetning på drøyt 6,6 millioner. Denne inntekten falt ned mot det halve i 2020, til noe over 3,5 millioner kroner.

De ansatte er permittert

Litteraturhuset regner med å være i ordinær drift først etter sommeren.

— I tillegg til fallet i utleieinntekter, var det en utfordring at de første kompensasjonsordningene fra regjeringen ekskluderte stiftelser som Litteraturhuset fordi vi ikke tar utbytte. Resultatet ble at de fleste av Litteraturhusets elleve medarbeidere ble delvis permittert i fjor vår, og driften av Litteraturhuset var truet. Hadde det ikke vært for støtten vi har mottatt, er det ikke godt å si hvordan det hadde gått.

— Jeg tror ikke det kan ha vært politikernes intensjon å ekskludere de hardest rammede fra støtteordningene. Jeg håper virkelig det er mulig å finne en løsning, erklærer Litteraturhusets leder.

Billettinntektene stupte

Gitt signalene fra myndighetene om fortsatt harde tiltak gjennom våren, tror Kaluza det er nærliggende å se for seg at Litteraturhuset først vil få lov til å åpne igjen mot slutten av mai, begynnelsen av juni.

Billettinntektene anslår hun i 2021 til å bli 100.000 kroner - en åttendedel av det de var i 2019, da Litteraturhuset solgte billetter for drøyt 800 000 kroner. Litteraturhuset kan normalt ha arrangementer med flere hundre deltagere, flere ganger daglig, 365 dager i året.

— For tapte billettinntekter har vi så langt mottatt kompensasjon på 152 000 kroner fra Kulturdepartementet.

— Vi er veldig stolte

Digital drift og distribusjon av arrangementer til mer enn en million gjester har likevel holdt liv i husets aktiviteter gjennom koronaåret, fra mars i fjor til mars i år.

— Vi jobber for å forsøke å lage godt innhold til folket, selv med harde restriksjoner og hyppige endringer.

— Vi er veldig stolte av at så mange har funnet programmet vi lager verdt å støtte. Dette er et bredt spleiselag som vi er dypt takknemlige for og som gjør at vi kan fortsette å lage et variert program rettet mot barn, voksne og seniorer.

Elever lærer om menneskerettigheter

— I slutten av 2020 kunne vi konstatere at programmet vårt på YouTube alene hadde blitt sett over 505 000 ganger, pluss 440 000 ganger på Facebook, med seere fra alle deler av landet. I tillegg kommer 140 000 lyttere på våre populære podcaster, forteller Kaluza.

Litteraturhuset har også utviklet en ny type skolebesøk rundt ytringsfrihet og hatprat, et samarbeid med Stortingets organ: Norges institusjon for menneskerettigheter.

— I slutten av november deltok over 2000 skoleelever fra hele landet på dette lukkede, direkteoverførte programmet som ble sendt rett til klasserommene. Dette er et arbeid vi ønsker å videreutvikle i 2021.

Snur hver stein

Siden kompensasjonsordningene har vært såpass usikre, har Litteraturhuset jobbet beinhardt for å finne andre inntektskilder og nye steder å søke støtte.

For 2020 har Litteraturhuset blant annet fått midler fra Fritt Ord, hvorav 1,7 millioner har vært øremerket oppussing og vedlikehold.

— Dette var virkelig et lyspunkt i et ellers mørkt år. De øremerkede midlene betydde at vi kunne bruke månedene vi var tvunget til å holde stengt til å gjøre sårt etterlengtet vedlikehold. Dermed kan vi åpne et flott, nyoppusset hus!

Litteraturhuset fikk nylig innvilget 30 000 fra Sametinget for program om samisk kultur og 19 000 fra Norsk Forfattersentrum for arrangement knyttet til barne- og ungdomsbokdebutanter.

— Koronaåret har vært en berg- og dalbane, også for Litteraturhuset. Vi hadde ikke klart å lage en brøkdel av programmet uten all den verdifulle støtten vi har fått fra alle som er glade i oss. Nå håper vi å bli inkludert i de statlige støtteordningene og gleder oss sånn til å kunne invitere store og små til huset vårt igjen!