Alna bydelsutvalg vil stanse hogsten på Haugerud og Trosterud. – Vi vil verne nærskogen vår og sier nei til hogstplanene 

På forhånd hadde Rødt og MDG utarbeidet et forslag til uttalelse. Med SVs og APs tilleggsforslag og Venstres støtte ble uttalelsen vedtatt. Imot var Høyre og Frp. Bydelsutvalget anmoder nå bymiljøetaten om å stanse planene.

– Verdien av turene i nærområdet og folkehelsa er det mangedobbelte av tømmeret som er planlagt tatt ut fra området. Vi ber bymiljøetaten legge planene på is. Vi sier nei til hogstplanene og vil verne nærskogen vår, sa Mari Morken (AP) i bydelsutvalget.

Bydelsutvalget i Alna mener at hensynet til rekreasjon og innbyggerne må komme først, slik det er fastsatt i overordnede planer for Oslos skoger.

– Bydelsutvalget er imot kommersiell hogst i området og mener at det kun må tillates restaurering og skjøtsel av skogen i forhold til friluftsliv og biologisk mangfold, heter det i uttalelsen. 

Opptil 24 fulle tømmerbiler

Området det er snakk om utgjør 350 dekar og det planlagte uttaket tilsvarer 12-24 lass med tømmerbiler. 

Arbeidene er ventet å pågå i seks til åtte uker gjennom vinteren 2024/2025, og det er planlagt gjentatt med 10-20 års mellomrom.

Aksjonsgruppen Bevar nærskogen på Haugerud/Trosterud, Østmarkas venner og Naturvernforbundet er blant de som har engasjert seg.

Prioriterte områder for byutvikling

Oslo kommune har utpekt Haugerud og Trosterud som prioriterte områder for byutvikling. De neste årene vil det foregå en rekke byggeprosjekter i området.

Blant annet skal det bygges nye skoler, fotballbane og en flerbrukshall i området.

Bydelsutvalget mener det i denne sammenhengen er særlig viktig at befolkningen har tilgang til intakte fristeder for rekreasjon og avkobling, uttaler bydelsutvalget i Alna.

– Kan ikke sammenliknes

Seksjonssjef for skog og landskap i bymiljøetaten, Knut Johansson deler ikke bydelsutvalgets bekymringer. I en e-post til VårtOslo skriver han følgende:

– Hogstplanen, som omfatter nærskogen til Haugerud/Trosterud, er normal skjøtsel av skogen, og er ikke sammenlignbart med for eksempel områdeløft eller store byggeprosjekter.

Hogsten vil foregå i en relativt kort periode på ca. seks uker, på et begrenset areal og med intervaller på 10 til 30 år mellom hver gang, sier han.

– Inngrepet er langt ifra så stort som det dessverre har blitt oppfattet som, mener Johansson.

Mangelfull informasjon

Sulaksana Sivapatham, som bor på Ellingsrud i Groruddalen og sitter i bystyret for SV, er kritisk til at den planlagte hogsten skal gjennomføres i en byggeperiode for området. Hun mener det vil føre til unødvendig mye støy og stress for innbyggerne.

– Dersom de har satt i gang disse planene uten å vite at de skal bygges i området, så må de tenke om igjen, gjøre hele planarbeidet på nytt og spørre seg om dette er noe Oslo kommune kan stå inne for, sier hun.

– Ikke noe nytt

– Det er synd for oslofolk at ulike etater ikke snakker sammen. Men det er ikke noe nytt at Oslo kommune starter opp prosjekter som viser seg å ikke være så lure likevel, sier hun.

Sivapatham mener Oslo må bli flinkere til å se hvilken påvirkning ulike prosjekter kommunen setter i gang har for lokalbefolkningen.

– Det virker som bymiljøetaten ikke har fått med seg at områdene rundt Haugerud og Trosterud er en del av områdeløftet. Det synes jeg er veldig rart, fortsetter hun.

– Det tyder på svært dårlig kommunikasjon. Det er kritikkverdig at de så langt ikke har tatt innbyggernes bekymringer på alvor, mener Sivapatham.

Permanent produksjonsskog

Sivapatham var med på befaringen som ble utført i regi av bymiljøetaten i slutten av august. Her virket det som kommunen planlegger å drive skogen som en permanent produksjonsskog, noe hun mener det er blitt gitt lite eller ingen informasjon om til nærmiljøet.

– Jeg ble både sjokkert og overrasket da dette kom frem på befaringen. Jeg har prøvd å lese gjennom alle notater og papirer som har kommet i denne saken, og jeg kan ikke se at den planen har kommet godt nok frem.

– Jeg er usikker på om det har blitt tatt en skikkelig politisk vurdering på dette, avslutter hun.

– Kommunikasjon er sentralt

Seksjonssjef Johansson i bymiljøetaten avviser at området skal driftes som permanent produksjonsskog.

– Dette er nærskog og skal forvaltes som det, sier han.

Han mener det er synd om de berørte har en oppfatning om at det skal være permanent produksjon.

– Dersom det er en oppfatning etter befaringen at skogen skal være permanent produksjonsskog, så har vi ikke klart å formidle budskapet vårt godt nok, sier han.

– I det videre samarbeidet med lokale interesser vil kommunikasjon rundt skjøtselen være sentralt, sier han.