Oslo-idrettens mektigste slakter kommunens plan: - Om åtte år vil vi anse den som en katastrofe

Nylig møtte generalsekretær Magne Brekke i Oslo idrettskrets bystyrepolitikerne som snart skal behandle "Behovsplan for idrett 2025-2034". 

I møtet ga idrettstoppen den kommunale planen det glatte lag. Blant annet slår planen fast:

“Kommunen skal være godt tilrettelagt for idrett og egenorganisert aktivitet, spesielt for barn og unge”.

- Mangler klare mål

- Hva betyr det? Hva definerer “godt tilrettelagt”, og hvordan når man dit? Vi mener at planen ikke svarer ut det, sier Brekke.

Hasle-Løren ble lovet fotballbane da bystyret vedtok 900 nye boliger. Men ingen bane har dukket opp: – Nå er det helt krise

- Det er en uklar målsetting. Dette er kanskje det største problemet med planen. Det er ikke satt klare mål. Denne planen svarer ikke noe klarere på det enn det er gjort i tidligere behovsplaner, sier han.

Det er godt kjent at Oslo har akutt mangel på idrettsanlegg for barn og unge over størstedelen av byen. 

Men hvor ille det faktisk står til i hovedstaden i forhold til resten av landet, er kanskje ikke like godt kjent.

Den siste statistikken idrettskretsen har funnet, stammer fra Bergen kommune. Tallene er basert på Norsk idrettsindeks og brukes av Kulturdepartementet. 

Oslo på jumboplass

Indeksen viser samlet anleggsituasjon målt opp mot folketall i ulike befolkningsrike, norske bykommuner. 

Den tegner et bilde av Oslo som ikke er spesielt flatterende - hovedstaden er helt på bunnplass.

- Dersom Oslo skal ta igjen landsgjennomsnittet, trengs kapasiteten å økes med 168 prosent. Det tror jeg faktisk ikke er mulig, sier Magne Brekke.

- Men tallene viser at behovet i Oslo er enormt, og vi er svakest stilt i landet. Samtidig er det viktig å si at dette er en klassisk storbyutfordring. Man vil se det samme over hele Europa, legger han til.

Flere etater involvert

- Det er ikke overraskende at det er trangest for idrettsanlegg i de største byene. Dess mindre byene er, dess bedre blir det, sier generalsekretæren i idrettskretsen.

Tiårsplanen for idrettsanlegg, som snart skal behandles av bystyret, har en rekke svakheter, mener Oslo idrettskrets. 

Blant annet tegnes det et for positivt bilde av anleggsituasjonen, påpeker Brekke.

Det er bymiljøetaten som er ansvarlig for den ferdigstilte planen. Men flere kommunale etater er premissleverandører for anleggsutbygging i byen. 

Eiendoms- og byfornyelsesetaten er for eksempel ansvarlig for å finne aktuelle tomter. Mens plan- og bygningsetaten blant annet har ansvaret for regulering av tomtene.

Lyn lengter tilbake til hjemmebanen på Bislett stadion: – Vi ønsker en plass rundt bordet

Brekke og idrettskretsen er særlig oppgitt over at behovsplanen blant annet viser til at en bydel med reelt sett dårlig anleggsdekning, fremstilles som god i sammenligning med en bydel som har enda dårligere anleggsdekning.

- Etaten beskriver med andre ord at det kan være bra anleggsituasjon i en bydel fordi det er enda dårligere stilt i nabobydelen. Men man må se på behovet isolert og ikke sammenlignet med andre bydeler, sier idrettstoppen.

- Gir stor usikkerhet

I bymiljøetatens behovsplan for idrett er det ikke alltid like enkelt å forstå hva som menes. Her er ett av flere eksempler:

“Bydel Østensjø har god kapasitet sammenlignet med øvrige bydeler i Oslo, men noe dårligere kapasitet sammenlignet med øvrige bydeler i byområdet”.

- Ja, her spør jo jeg meg om hvordan kapasiteten egentlig er i bydel Østensjø. Dermed gjøres tiltak på bakgrunn av upresise behovsanalyser. I stedet burde man se på det reelle behovet opp mot antallet barn og unge, sier Brekke.

- For eksempel er det jo behov for fotballbaner i bydel St. Hanshaugen. Men hvor tomtene er, det aner ikke jeg. Men det faktiske behovet er jo der. Og da kan man ikke la vær å skrive om det i en behovsplan, mener han.

Idrettskretsen mener behovsplanen beskriver et såkalt “best case-scenario", som undergraver hva kommunen egentlig bør gjøre.

- Dette gir, både for oss og idrettslagene i Oslo, stor usikkerhet, påpeker generalsekretæren. 

- Dumt og villedende

Behovsplanen for Oslo-idretten skal guide politikerne til å fatte investeringsbeslutninger i anlegg ti år frem i tid. Men det er et altfor kort perspektiv, mener idrettskretsen. 

Rett og slett fordi befolkningstallene i 2035 gir et feil bilde av hvordan folketallet vil være bare noen få år senere. Befolkningsfremskrivingen frem til 2050 viser befolkningsvekst.

- Derfor er det er jo dumt å stoppe i 2035, for der er det en dump i kurven, påpeker Brekke.

Tøyen Arena blir høyst sannsynlig permanent i løpet av året, men en viktig avklaring gjenstår likevel før folk kan slippe jubelen løs på Tøyen

- Hvis man forholder seg til befolkningsfremskrivningen til 2024, vil vi sitte her om fire år å si at dette var fryktelig dumt. For i 2038 vil befolkningstallet begynne å gå opp. Så om åtte år vil vi anse det som en katastrofe at man ikke så på befolkningen i 2045, sier han.

- Byplangrepene for vekst tas nå og i de neste tre-fire årene. Derfor er vi i idrettskretsen opptatt av hvordan vår verden vil se ut i 2050. Bymiljøetatens tall for 2034 er villedende, sier idrettstoppen.

- Trenger 56 nye idrettshaller

Noe av det viktigste Oslo idrettskrets etterlyser, og som Magne Brekke mener mangler, er klare måltall i behovsplanen.

Per i dag har Oslo omlag 100.000 barn og unge i alderen mellom 6 og 19 år. Totalt finnes det 76 idrettshaller i byen. Det betyr at det er i snitt 1.316 barn per hall.

Hvis man setter 1.000 barn og unge per hall, så er behovstallet 30 nye idrettshaller innen 2050. 

- 1.000 barn og unge per hall er veldig mange. Settes tallet til 800 barn og unge per hall, så er kapasitetsbehovet 56 nye idrettshaller i Oslo innen 2050, sier Magne Brekke.

- Men så lenge det ikke settes måltall i behovsplanen, eller man ikke vil finne ut av hvor mange barn og unge man skal ha per hall, så blir dette veldig vagt, sier han. 

- Vi mener jo at antallet barn og unge bør settes til 800 per idrettshall. Det vil gi en relativt god dekning. Selv om heller ikke det vil være i nærheten av landsgjennomsnittet. Men det vil i hvert fall gi barn og unge i Oslo en helt annen hverdag enn i dag, sier generalskeretæren i Oslo idrettskrets.

Seks dager i uken svømmer Jacqueline (87) i Frognerbadet. Det har hun gjort i femti år