Han donerte over 500 skulpturer til byen. De gikk inn i grunntanken om å skape gode bomiljøer. Dette er Oslos største filantroper
Noen av landets mest formuende har formet byen vår gjennom dyre og flotte kunstverk, til glede for noen, ergrelse for andre. Rundt år 2000 kom et vendepunkt. Her er oversikten.
Publisert
VårtOslo har tatt en prat med Ole Rikard Høisæther, generalsekretær i Oslo Byes Vel, og Lars Hallvard Flæten, direktør i Dronning Sonja Sangkonkurranse. Begge har i en årrekke brent for kunst og konservering.
De forteller om et blaff i givervirksomheten rundt første verdenskrig. Da var det flere store formuer i omløp, og flotte kunstverk ble gitt til Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet.
– Har man tjent gode penger så er det noen som ønsker å gi tilbake, sier Flæten.
Skulpturene til Selvaag
I etterkrigstiden testamenterer Edvard Munch og finansmannen og kunstsamleren Rolf E. Stenersen (Stenersensamlingene) sin kunst til Oslo kommune. Det gjorde også kunstsamlerparet Ove og Nunne Høegh, som spilte en viktig rolle i etterkrigstidens kunstliv.
En annen viktig, men mer ukjent giver av kunst til Oslo er Olav Selvaag, som ikke bare drev med boligbygging.
– Rundt alle byggeprosjektene hans i Groruddalen skulle det være med en figurativ skulptur, gjerne et rådyr, en elgkalv eller et reinsdyr. I 1959 etablerte han også landets første musikkskole for barn på Veitvet. Disse tiltakene gikk inn i hans grunntanke om å bygge gode bomiljøer med kulturtilbud. For meg er han en person som ikke skal glemmes, sier Lars Hallvard Flæten.
I hans fotspor fulgte sønnen Ole Gunnar og deretter barnebarna Olav og Fredrik Selvaag, som har bidratt med betydelige skulpturparker på Løren og Tjuvholmen (Trettenparken), til forskjønnelse og opplevelse av Oslo.
– Raske endringer
– Noe av kjernen i filantropien er å få til raske endringer. Man slipper å vente på byråkrati og komiteer. Et eksempel er det moderne Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen, tegnet av den verdenskjente arkitekten Renzo Piano, som ble smekket opp på rekordtid og åpnet i 1993, forteller Høisæther.
Grunnleggeren av museet var Hans Rasmus Astrup, som også donerte sin egen samling av samtidskunst til institusjonen.
– Jeg føler vi fikk et vendepunkt rundt år 2000, da Oslo feiret sitt 1000-årsjubileum. Da kommer forretningsmannen og kunstsamleren Christian Ringnes med Tigeren på Jernbanetorget.
Litt før dette (i 1997) avduket Ringnes også bronsefontenen Hansken, som forestiller Christian IVs hanske. Den ble montert i anledning fornyelsen av Christiania Torv.
Bølge av privat gitte verk
– I årene etter årtusenskiftet har det vært en bølge med privatfinansiert utsmykning i det offentlige rom som vi aldri har sett tidligere i Oslo, forteller Høisæther.
Oslo fikk Ekbergparken (2013), Tjuvholmen skulpturpark (2012) og Løren skulpturpark (2013).
– Ringnes hadde en veldig personlig inngang til Ekeberg-prosjektet sitt, men han ble satt ganske kraftig på plass av Oslo kommune, som hadde innført en langt strengere praksis enn tidligere for å motta gaver som skulle plasseres i offentlig rom.
– De krevde at han måtte følge museumsfaglige prinsipper for innkjøp og godkjenning av hvert eneste verk. Jeg har snakket en del med Christian om dette, og selv om han syntes det var en forferdelig irriterende greie i starten, er han utelukkende glad for det i dag. Fordi det gir hele parken og verkene en helt annen verdi, sier Høisæther.
Ekebergparken er i dag anerkjent som en av verdens mest vellykkede skulpturparker.
I vannet utenfor Operahuset plasserte forretningsmannen Christen Sveaas skulpturen She lies (2010), to år etter åpningen av operahuset. I 2019 tente milliardær Stein Erik Hagen Oslo-treet (opprinnelig Tree of Ténéré) i Trettenparken på Filipstad.
Konflikten rundt sleggemonumentet
På Jernbanetorget står monumentet Knus nazismen, til minne om Osvald-gruppas innsats under andre verdenskrigen. Skulpturen ble finansiert av ulike LO-forbund, avduket av Osvald-veteraner i 2015 og viser en slegge i rustfritt stål som knuser et hakekors mot det norske grunnfjellet.
Før avdukingen sendte Christian Ringnes en klage til plan- og bygningsetaten, der han ytret sin bekymring for at skulpturen ville overskygge Tiger-statuen. Også daværende byantikvar Janne Wilberg frarådet plasseringen fordi en enorm slegge som knuser et hakekors ikke har «slektskap med Østbanehallens arkitektur».
Hun uttalte at en plakett hadde vært å foretrekke framfor en stor skulptur. Aftenpostens Harald Stanghelle var på sin side oppgitt over monumentets «sovjetstil», som han mente ville «rasere byrommet».
– Det er en bitteliten skandale knyttet til sleggemonumentet, sier Høisæther. I forbindelse med avdukingen, skrudde Bane Nor ned skiltet over falne NSB-medarbeidere i 2. verdenskrig, i vestibylen til Østbanenhallen. I stedet limte de skiltet på monumentet.
– Det har gått under radaren for de fleste, men jeg har prøvd meg noen ganger på å få Bane Nor til å henge skiltet tilbake i Østbanehallen. De sier, ja, ja, ja, dette skal vi ta opp, og så skjer det ingenting, forteller han.
Donerte stor samling
– Vi ser også donasjonsvirksomhet til museene. Fredriksen-døtrene (Cecilie og Kathrine) ble beskyldt for å donere kunst til Nasjonalmuseet for å øke markedsverdien på verkene sine, som på den måten får en proveniens og en historie, forteller Høisæther.
Christen Sveaas donerte i 2020 også 800 verk fra sin private samling med norsk modernisme og internasjonal samtidskunst, opparbeidet over 35 år, til Henie Onstad kunstmuseum på Høvikodden. Investeringsfirmaet hans Kistefos AS var også hovedsponsor for Vigelandsparken og Vigelandmuseet tidlig på 2000-tallet.
200 millioner til Vikingtidsmuseet
– Vi har også fått en ny player, for å bruke et sånt uttrykk, som er kommet til ganske nylig. Og det er jo Eilif Holte, som har etablert Eilif Holtes allmennyttige fond.
Blant de som har nytt godt av penger herfra er Vikingtidsmuseet, som fikk 200 millioner kroner, for å skape publikumsopplevelser i verdensklasse.
Holte har også vært formann i venneforeningen til Oslo Katedralskole og sørget for finansieringen til det nye auditoriet på skolen.
«Bli kvitt bilvraket»
Også Selskabet for Oslo Byes Vel har bidratt med kunstgaver til byen, blant annet den modernistiske stålskulpturen Dynamikk av Arnold Haukeland, som ble reist i Frognerkilen i 1966.
– Kunsthistoriker og daværende sekretær i Oslo Byes Vel, Pål Hougen, skal ha kjempet veldig hardt for den modernistiske skulpturen, mens styret var ganske skeptisk, forteller Høisæther.
Dette var den andre modernistiske skulpturen i det offentlige rom i Norge. Den første, Air, av samme kunstner, står på Frederikkeplassen på Blindern.
– Haukeland var den første store modernistiske billedhuggeren i Norge. Under avdukingen møtte det frem masse folk på Frognerstranda, men også en liten gruppe unge menn fra Frogner Unge Høyre, kledd i blazer.
De stilte med et svært banner der sto det med svære bokstaver: «Bli kvitt bilvraket».
Granitt-torso på ni tonn
Til våren overrekker Oslo Byes Vel et monumentalverk til Oslo kommune, formet som en kvinnelig torso. Den er laget av Kristian Blystad, i ni tonn granitt, og skal stå på Grev Wedels plass i Kvadraturen.
– Å gi bort en gave til et offentlig rom i denne byen er ikke noen enkel prosess. Det krever en søknad om å få gi en gave. Så skal kulturetaten komme med en innstilling, deretter er det byråden for kultur, i dag Anita Leirvik North, som personlig skal si ja takk eller nei takk til gaven, forteller Høisæther.
– Vanskjøttet i 75 år
Generalsekretæren i Oslo Byes Vel kan fortelle at det er varierende hvordan gaver til byen forvaltes. Et dagsaktuelt eksempel er teppene i Rådhuset, som ble gitt i gave fra Oslo Byes Vel til 900-årsjubileet for Oslo i 1950.
– Teppene er blitt vanskjøttet i 75 år og er nå så falmet at de må erstattes. Og det er jo vandalisme egentlig.
– Ja, det sender et livsfarlig signal til de som ønsker å gi noe til det offentlige. Det øker ikke akkurat giverlysten. En viktig del av mesenvirksomheten, er jo faktisk at man blir anerkjent, at gaven blir ivaretatt og forvaltet godt, sier Flæten bekymret.
Ny kunst-filantrop vil prege byen
En filantrop vi vil se mer fra i årene som kommer er Johan H. Andresen. Han har så langt sørget for kjente verk i sine egne bygg. Men for tiden er han i gang med et stort kunstsenter, GalleryLab, i det gamle sykehjemmet på Romsås.
Med kunstner Per Inge Bjørlo, skal Andresens firma Ferd utvikle et nytt, permanent kunstrom midt i deres utviklingsområde på Marienlyst.
På Trekanttomten 3KT, ved Nasjonalmuseet, har Andresen etablert et utendørs galleri, hvor han blant annet stiller ut Julie Ebbings feministisk orienterte installasjon «Dig a Pony».
Nyere filantroper og verk:
- Christian Sveaas (She Lies, foran Operaen)
- Christian Ringnes (Ekebergparken, Hansken på Christiania Torv, Tigeren på Jernbanetorget),
- Stein Erik Hagen og Canica (Treet på Filipstad),
- Fredriksen-søstrene (kunst til Nasjonalmuseet)
- Johan H. Andresen i Ferd. Utendørs kunst
- Selvaag-familien, figurative skulpturer i forbindelse med utbygginger
- Oslo byes vel, skulpturen Dynamikk av Arnold Haukeland og teppene på Rådhuset
- Hans Rasmus Astrup, Astrup Fearley-museet
- LO-forbund, Sleggeskulpturen ved Oslo S som hedrer Osvaldgruppen