Siden 2014 har én verdensforfatter hvert år levert inn et upublisert manuskript til Framtidsbiblioteket.Foto: Vilma Taubo / Einar Aslaksen
Leverer hemmelige manus til Deichman Bjørvika. Skal ikke publiseres før i år 2114
To forfattere overrekker sine upubliserte tekster til Framtidsbiblioteket, der de skal låses inne til 2114. – Det er et privilegium å være en del av et kunstverk som strekker seg hundre år inn i framtiden.
Søndag 28. juni leverer forfatterne Amitav Ghosh og Tommy Orange hemmelige manus til Framtidsbiblioteket på Deichman Bjørvika.
Manusene skal oppbevares på Deichman og ikke publiseres før i år 2114.
Overrekkelsen skjer etter tur i Framtidsbibliotekskogen i Nordmarka.
Prosjektet har siden 2014 samlet 12 verdensforfattere og fått internasjonal anerkjennelse.
Søndag 28. juni overleverer de internasjonalt anerkjente forfatterne Amitav Ghosh og Tommy Orange sine hemmelige manuskript til Framtidsbiblioteket på Deichman Bjørvika.
Her blir de oppbevart og skal ikke publiseres før i år 2114. Overrekkelsen skjer etter en skogstur i Framtidsbibliotekskogen i Nordmarka.
Siden 2014 har én verdensforfatter hvert år levert inn et upublisert manuskript til Framtidsbiblioteket. Med Ghosh og Orange har totalt 12 forfattere bidratt til prosjektet.
Tekstene fra de 12 forfatterne skal dermed utgis om 88 år, trykket på papir laget av trær fra Framtidsbibliotekskogen.
Kunstner Katie Paterson (t.v.) som er hjernen bak Framtidsbiblioteket. Her blir hun overekket forfatter Judith Schalansky sitt manus under besøket av Framtidsbibliotekskogen i 2023. I bakgrunnen er blant annet Kronprinsesse Mette-Marit.Foto: Kristin von Hirsch / Future Library
Internasjonal interesse
Anne Beate Hovind, produsent og styreleder i Stiftelsen Framtidsbiblioteket, forteller at interessen for Framtidsbiblioteket er stor også internasjonalt. Hun har nylig deltatt på bokfestivaler i Kina, Australia og India, og sier hun stadig får henvendelser om kunstverket i Oslo.
Stillerommet er en sentral del av Framtidsbiblioteket. Her oppbevares manuskriptene som ingen får lese før år 2114.Foto: Katie Paterson
– Når forfatterne kommer til skogen i Nordmarka med et manus de vet at ingen av oss får lese, oppstår det et helt spesielt øyeblikk som treffer folk over hele verden, sier Hovind.
Hun mener Framtidsbiblioteket handler om mer enn å bare plante trær i Nordmarka.
– Vi planter også en idé om at framtiden fortsatt er verdt å skrive til. Det er nok en av grunnene til at folk valfarter til Oslo for å oppleve det, og at kunstverket har utviklet seg til et av verdens mest omtalte samtidskunstprosjekter, sier hun.
– Et privilegium å være en del av
Manuskriptene oppbevares i et spesialbygd stillerom i femte etasje på Deichman Bjørvika. Rommet er bygget av gran fra Nordmarka og er åpent for alle som ønsker et sted for ro og ettertanke.
Framtidsbibliotekskogen ligger 25 minutters gange fra Frognerseteren stasjon.Foto: Stiftelsen Framtidsbiblioteket
Fra før av har 10 forfattere bidratt med nye tekster: Margaret Atwood (2015), David Mitchell (2016), Sjón (2017), Elif Shafak (2018), Han Kang (2019), Karl Ove Knausgård (2020), Ocean Vuong (2021), Tsitsi Dangarembga (2022), Judith Schalansky (2023) og Valeria Luiselli (2024).
– Framtidsbiblioteket og Deichman deler det samme grunnleggende håpet, at vi fortsatt leser, snakker sammen og har en natur å bruke. Det er et privilegium å være en del av et kunstverk som strekker seg hundre år inn i framtiden, sier biblioteksjef Merete Lie.
Det er den skotske kunstneren Katie Paterson som står bak Framtidsbiblioteket.
I en skogteig på Vettakollen fikk hun i 2014 en ide om å plante ett tusen trær som skal vokse i 100 år. Fra mai 2015 har publikum kunnet besøke denne skogen, kalt Framtidsbibliotekskogen, som ligger 25 minutters gange fra Frognerseteren stasjon.
Paterson kommer også til Norge i forbindelse med seremonien neste helg.
– Amitav Ghosh og Tommy Orange er begge forfattere som skriver om historisk hukommelse, identitet og framtid. Det føles veldig riktig at nettopp de blir en del av Framtidsbiblioteket, sier kunstneren.
