«De selger grønnsaker, ikke innvandrere». Er det egentlig greit å kalle det innvandrersjappe?
Hva skal man kalle Oslo-butikkene med spennende frukt, grønt og eksotisk mat, ofte drevet av oslofolk med flerkulturell bakgrunn? Vi spurte kunder og ansatte hva de selv sier og hva de mener er riktig.
Grønnsaksbutikken Carl Berner Frukt, Grønt og Delikatesse skal pusses opp, og holder stengt inntil videre.
Derfor meldte savnet seg hos en kunde, som i Facebook-gruppa Carl Berner - Vårt nabolag lurte på hvor "nærmeste bra innvandrerbutikk" var nå.
Svaret kom kontant fra et annet gruppemedlem: – De selger grønnsaker, ikke innvandrere.
Denne kommentaren har i skrivende stund fått 131 likes.
– Takk, nødvendig å peke på, igjen og igjen, kvitterte en tredje Osloborger.
Det fikk oss til å lure: Hva mener oslofolk at man skal kalle en slik butikk? Og er det greit å si "innvandrerbutikk"?
Kjært barn har mange navn
Vi tok en tur rundt til en del av butikkene som ikke har tatt sommerferie, for å høre hva kunder og ansatte selv synes butikkene skal hete.
På sentralt plasserte Real Frukt og Grønt på Grønland er Tøyen-beboer Sunniva Solstrand (29) godt i gang med grønnsakshandelen når VårtOslo tar kontakt.
Etter noen sekunders betenkningstid forteller hun at hun rett og slett kaller slike butikker for grønnsakssjappe. Men når det gjelder sitatet om at butikkene selger grønnsaker, ikke innvandrere, forteller Solstrand at det ikke er et ukjent begrep for henne heller.
– Et av navnene som krysser hjernen når jeg tenker på den typen butikk er også innvandrersjappe. Så føler jeg kanskje at det er mer, jeg vet ikke... Stigmatiserende. Eller at det er litt mer negativt ladet, kanskje. Fordi du poengterer at "du er ikke herfra". At det er mer oss og de. Mer avstand, sier Solstrand.
– Samtidig gjenspeiler det jo at mye av maten som selges er mat som brukes i matlaging som ikke er tradisjonell norsk husmannskost. Så jeg har ikke et helt klart svar. Men jeg kaller det grønnsakssjappe, sier Tøyen-beboeren.
Tyrkersjappa
En ansatt på Real Frukt og Grønt har en avslappet holdning til navnevalg for butikkene. Dette sier 27-åringen, som selv er født i Norge og har familiebakgrunn fra sørligere breddegrader, men som ikke vil ha navn eller bilde i avisa:
–Det blir jo sjappa, det blir jo egentlig det. Det er liksom grønnsakssjappa, eller som noen pleier å si, den utenlandske sjappa. Det er kallenavnene man hører, men det jeg hører mye av er også tyrkersjappa.
– Hva tenker du er det "riktigste"?
– Det som en føler seg komfortabel med. Det er ikke noen fasit. I oppveksten, når vi har sett på sånne butikker, har vi alltid kalt dem tyrkersjappa. Så det har vært normalt for oss, sier 27-åringen, som forteller at han kommer fra bydel Nordstrand.
En tynn linje
Når det gjelder sitatet om at butikkene selger grønnsaker, ikke innvandrere, har 27-åringen litt mer å legge til:
– Det er alltid en tynn linje mellom mye av det vi sier. Men dette er tolkning. For noen kan det tolkes som at, "Ååå, okay, innvandrere som driver en butikk!". Andre kan tenke at, "Oj! Hva mente du med det?" Igjen, det er tolkning. Folk får kalle det det de vil kalle det, så lenge de veit hva de får tak i her, som frukt og grønt, og så og si alt - you name it, sier han.
Den lokale sjappa
Hos Sofra Mat i Trondheimsveien 25 på Grünerløkka slår vi av en prat med innehaver Hassan Abwas (38). Han bor på Søndre Nordstrand nå, og vokste opp på Tøyen, Romsås og Ellingsrud.
Han forteller at han ganske enkelt ville kalt en butikk som dette en lokal matbutikk. Eller den lokale sjappa.
– Det er vel egentlig det beste. Fordi mange er jo opptatt av dette med å støtte lokale forretninger. Selv om... det kanskje er mer for å sanke sosiale poeng? Jeg veit ikke. Man er opptatt av å støtte den lokale sjappa, men det er kanskje en gang i måneden, sier Abwas.
Grønnsakssjappa
– Hva tenker du ville vært mest naturlig for kunder å si?
– Grønnsakssjappa! Det er vel det vi kaller det. Jeg har hørt noen si kolonialbutikk eller utenlandsbutikk. Tyrkisk sjappe er det mange som kaller det, forteller Abwas.
– Selv om det var pakistanere som først åpnet slike butikker da, på 1980-tallet. Den første personen med en slik butikk het Zahoor. Han gikk bort for ikke så lenge sia. Zahoor hadde flere butikker på Grønland, og den siste lå der Max Burger ligger nå. Så var det mange pakistanere som åpnet her og der, inkludert faren min. Men Tyrkia har tatt mer og mer over, sier 38-åringen.
Han legger til at mange arabere også har slike butikker nå.
Nøytral til "innvandrerbutikk"
Men hva med å kalle det innvandrersjappe?
– Altså, hvis en nordmann hadde drevet en butikk med disse varene her, hva hadde de kalt det da? Samtidig er det jo riktig beskrivelse på en måte. Jeg reagerer ikke negativt hvis noen kaller det en innvandrerbutikk. Jeg er helt nøytral, sier 38-åringen.
– Du har jo mange nordmenn som spiser linser og bønner og masse grønnsaker, og lager retter fra alle verdenshjørner nå. Og kultur er ikke noe fast, det beveger seg hele tiden. Summa summarum, jeg har ingen anelse hva jeg skal mene om det, sier innehaver Abwas.
To forskjellige kulturer
– Det kommer litt an på hvordan folk sier innvandrersjappe, da. Jeg ser jo begge sider, ettersom jeg har vokst opp i to forskjellige kulturer, forteller Camilla Uleberg (26), som har norsk og vietnamesisk bakgrunn og nettopp har handlet på Sofra Mat.
– Sier de det på en litt støtende måte synes jeg ikke det er greit. Men det handler mer om intensjonen bak enn hva slags ord man bruker. Jeg har ikke noe mot at folk bruker den beskrivelsen på en nær og positiv måte, sier hun.
Uleberg legger til at hun og familien selv kaller slike butikker både grønnsaksbutikk og utenlandsbutikk.
Bergenser på Sagene Torg
Sagene-beboer og opprinnelige bergenser Gisle Århus (32) handler grønnsaker på sjappa Sagene Torg i Arendalsgata på nettopp Sagene.
– Aller mest sier jeg grønnsaksbutikken, og en sjelden gang sier jeg innvandrerbutikken. Men nå er det mest grønnsaksbutikken, fruktbutikken og slikt jeg sier, forteller Århus.
Århus forteller at han også har hørt varianten "den etniske butikken". Tyrker'n har bergenseren aldri hørt om. Han synes heller ikke det er feil å si innvandrerbutikk.
Greit med innvandrerbutikk
– Jeg bryr meg veldig lite om sånne ting. Jeg tror de fleste folk bare prøver å gjøre seg forstått. Det handler om å beskrive hva slags butikk man vil dra til. Det er ikke noen annen baktanke med det. Det er jo innvandrere som driver slike butikker, er det ikke det?
– Slik at det er ikke noe galt å kalle det innvandrerbutikk, selv om jeg helst sier grønnsaksbutikken. En gang jeg sa innvandrerbutikk tror jeg søsteren min eller en venninne sa at, "Nei, det må du ikke si!". Men jeg synes ikke det er rasistisk å si innvandrerbutikk. Jeg ville bare vært litt forsiktig med å si det, sier 32-åringen, og legger til at han er veldig glad for at vi har den lokale grønnsakssjappa.
Kurder'n, araber'n og tyrker'n
Saed Ahmed (19) og lillebror Khalid Ahmed (11) bor på Sagene, og handler også på lokalbutikken Sagene Torg.
Khalid kaller ganske enkelt butikken Sagene Torg.
– Jeg bruker det samme navnet som foreldrene mine bruker på denne butikken, og det er kurder'n. Det er sikkert fordi det er mange kurdere som jobber her, og så har de masse varer som er derfra, forteller storebror Saed.
Når det gjelder andre navn de har hørt, forteller Saed at araber'n er noe mange sier.
– Det er ofte litt avhengig av hvor folkene på butikkene kommer fra. Jeg gikk på skole på Bjerke og på Linderud, og så hadde vi en butikk som het Linderud Dagligvare som vi kalte tyrker'n, eller basar, sier Saed.
Ikke greit med innvandrerbutikk
– Jeg mener det er litt negativt å kalle det innvandrersjappe, selv om det er eid og styrt av folk med innvandrerbakgrunn. Hvis jeg skal gå til Rema 1000 og kalle det den norske sjappa liksom, det er jo litt... frekt, sier Saed.
– Jeg tror det er ubetenksomhet. Jeg tror ikke folk som sier det mener noe vondt for andre. Hvis jeg hadde hørt noen si det om sjappa her så hadde jeg tenkt at de hadde sagt det på en negativ måte, men innerst inne tror jeg det bare er ubetenksomhet. Men jeg ville ikke sagt det sjæl, sier 19-åringen.
– Men kurder'n, det er greit?
– Der kommer det, ha ha! Det er jo litt frekt også, men... når jeg sier det så mener jeg ikke noe vondt med det. Men jeg kan jo forstå flere perspektiver, der det er frekt å si det. Det er jeg helt enig i, sier Saed.
Lillebror Khalid får ha det siste ordet.
– Jeg synes det er helt forferdelig å kalle det innvandrerbutikk. Jeg synes ikke det er noe snilt, sier 11-åringen.