Geitmyra skolehage 2
Byrådsavdelingens frikjenning av seg selv i forbindelse med varselet rundt Geitmyra skolehage bør ettergås, mener varsler Siri Haavie. Foto: Bymiljøetaten

– Vond lukt og tapt tillit på Geitmyra

Jeg har sendt et varsel til Oslo Rådhus om det jeg mener er kritikkverdig forvaltningspraksis. Saken gjelder kommunale Geitmyra skolehage og konseptkonkurransen som er utlyst der.

Siri Haavie
Siri Haavie er samfunnsviter og mangeårig forkjemper for urbant landbruk.

Når Oslo kommune med et budsjett på over 70 milliarder ikke klarer å være prinsipielle og ryddige i de små sakene, hvordan kan vi da ha tillit til at kommunen vil klare det når beløpene blir store og pressgruppene sterke?

I april inviterte bymiljøetaten meg til å delta i en konseptkonkurranse som jeg ikke opplever er en reell konkurranse. Jeg mener at jeg og andre er blitt brukt som del av et «skalkeskjul», der hensikten er å omgå anskaffelsesreglene.

Kriteriene for å vinne konkurransen fremsto som skreddersydde for en bestemt privat aktør: Geitmyra Matkultursenter. De har i flere år ønsket å etablere konkurrerende virksomhet til den kommunale skolehagens eget gratis tilbud til elever i Oslo-skolen. Jeg skrev derfor i mai et brev til bymiljøetaten der jeg advarte mot konseptkonkurransen og stilte noen kritiske spørsmål til hele prosessen.

geitmyra matkultursenter
Jonas Gahr Støre (AP) i samtale med mannen bak Geitmyra matkultursenter, kjendiskokken Andreas Viestad. Foto: Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet

Skapte langvarig hodebry

Den private stiftelsen Geitmyra Matkultursenter, som selger tjenester på kommersielle vilkår til blant annet utdanningsetaten, har fått penger av Sparebankstiftelsen til et besøksdrivhus/undervisningsbygg.

Alle som arbeider med feltet urbant landbruk i Oslo er godt kjent med at gaven fra Sparebankstiftelsen har skapt langvarig hodebry for forvaltningen og har utløst en konflikt mellom den kommunale skolehagen på Geitmyra og Geitmyra Matkultursenter. Matkultursenteret fikk penger til en bygning de manglet tomt til og som de ønsket å bygge midt inne i den eksisterende kommunale skolehagen.

Skreddersydd anbud

Matkultursenteret fikk omsider nei fra kommunen fordi en privat aktør ikke kan sette opp en bygning og drifte den på kommunal grunn, siden det vil stride mot regelverket om offentlige anskaffelser. Utlysningen av en konseptkonkurranse kom rett i etterkant av at denne avklaringen ble offentlig kjent.

Konkurransens innhold, hvilke arealer som omfattes, kriteriene for å vinne og konkurransens tidsfrister har blitt endret flere ganger underveis. Konkurransen ble presentert som en del av kommunens satsing på urbant landbruk, men første versjon av kriteriene vektla blant annet helårsdrift og matlaging, som har lite med urbant landbruk å gjøre.

Men det passer som hånd i hanske med Matkultursenterets profil. Konkurransen ble i tillegg lagt i sommerferien, og tidsfristen var veldig kort.

I sum vitner det hele om et lite gjennomtenkt hastverksarbeid fra kommunens side, og det underbygger inntrykket av at man ikke har ønsket en reell og inkluderende konkurranse.

Stor harmoni i oasen

I dag benyttes Geitmyra skolehage som skolehage og som dyrkingsfelt for barnehager og institusjoner og arbeidsfellesskap innen psykisk helsevern. Flere andre organisasjoner og lag er aktive på området, og deler av arealet disponeres av en parsellhageforening. Med unntak av konflikten med Matkultursenteret, er det overraskende stor harmoni mellom de ulike aktørene.

Geitmyra skolehageområde har stor betydning som læringsarena for barn og unge, og for fysisk og psykisk helse. Området er en viktig sosial møteplass på tvers av generasjoner og kulturer og en arena for integrering.

Mange gode krefter har spilt på lag, og til tross for økonomisk underfinansiering og flere tiårs kamp mot ulike utbyggingsplaner, har man klart å holde arealene på Geitmyra i hevd. Den 110 år gamle kommunale skolehagen har fortsatt å være en grønn oase der alle relevante arealer i dag er i bruk.

Signe Kalsnes Tore Faller
Signe Kalsnes i Bevar-Geitmyra-aksjonen (t.v.) og leder for Oslo kommunale skolehager, Tore Faller er opptatt av at kommunen bevarer og styrker skolehagen sin. Foto: Anders Høilund

Skolehagen bør rustes opp

For oss som i mange år har arbeidet for å løfte frem betydningen av urbant landbruk, har det vært gledelig å registrere at Oslo kommune har begynt å komme på banen. Vi har sett frem til den politiske behandlingen av strategien «Spirende Oslo» og oppfølging av «Helhetlig plan for videre utvikling av Geitmyra skolehage».

Derfor fremstår det underlig at det utlyses en konseptkonkurranse. Det skolehagen trenger, er økte bevilgninger og flere ansatte så man kan realisere eksisterende planer og de beste av de mange ideene som de siste årene har vært spilt inn og samlet i regi av Oslo kommune. Vi er mange som har deltatt i dette arbeidet.

Det er også underlig dersom kommunen velger å gi Matkultursenteret skolehageareal for å drive kommersiell virksomhet i konkurranse med kommunens eget gratis tilbud til Oslo-skolene, fremfor å ruste opp skolehagen i egen regi.

I et år der Oslo er stolt over å være Europeisk miljøhovedstad, er det uforståelig at kommunen velger å sette gode grønne formål opp mot hverandre. Slik skaper man en konflikt mellom grupper og institusjoner innen urbant landbruk som burde trekke i samme retning.

Byrådet frikjenner seg selv

Varselet jeg sendte har vært behandlet av varslingsrådet i Oslo kommune, som konkluderer med at det ikke er funnet forhold som bekrefter påstandene i varselet.

Da jeg etter tre uker (som betyr brudd på offentlighetsloven) omsider fikk innvilget innsyn i dokumentene som var underlagsmateriale for rådets konklusjon, var det sjokkerende å oppdage hvor lite de gått inn i saken.

Internrevisjonen skriver i sin oversendelse av saken til varslingsrådet at jeg kommer med påstander «som er alvorlige i sitt innhold og som er egnet til å svekke tilliten til en ryddig forvaltning». Like fullt innhentes bare én vurdering, og det fra fagansvarlig i Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. Ikke overraskende tar de ingen selvkritikk. Dette er bukken som passer havresekken!

Byrådsavdelingens versjon av saken og frikjenning av seg selv bør ettergås. Det er urovekkende om det ikke skjer.

Varslingsrådets behandling av mitt varsel har bare bidratt til ytterligere tap av tillit til kommunens evne til ryddighet.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer