The boys of summer – i hvert fall i noen minutter

Krææææsj... Jeg fyrer opp en sigg mens jeg setter meg på trappa til nummer 19 og prøver å få den derre jævla lyden ut av hue. Det var jo faen ikke sånn sommer’n skulle begynne liksom... hvor kørka går’e egentlig an å bli, Terje...

– Jo jøss... det fikser jeg, veit du – hvorfor i hælvete sa jeg det a?

Jeg skulle bare skifte et lykteglass på Taunus'en som brutter'n til Else, kjæresten min, hadde pussa og gnikka og dulla med som en baby! Men jeg fiksa det ikke, så jeg fikk tak i Tor.

– Lett som faen, mente Tor, kompisen min, som i motsetning til meg hadde litt peiling på å skru på bil. Glasset ble skifta og alt fungerte kjempefint. Jeg var i ferd med å låse bilen da Tor plutselig fikk en av sine brilliante idéer.

Mannlige hormoner i spill

– Kom igjen a Terje, vi tar oss en liten rundtur - bare bort til Munchmuseet og tilbake.... Han kommer aldri til å merke en dritt! Tor var allerede på vei inn passasjerdøra med et kjempeglis.

– Det er sommer for faen, Terje!

Nå skulle jeg jo ønske at jeg hadde sagt noe sånn som: Nei, nei Tor... det er enda noen uker til vi får lappen, veit du - og dessuten; brutter'n til Else kommer til å bli kjempeforbanna om han oppdager at jeg har tjuvlånt bilen. Det var det jeg skulle ha sagt.

Men før jeg visste ordet av det hadde jeg vridd rundt nøkker'n i tenninga. Vi trilla ut av parkeringsplassen på Ola Narr mens Tor sveiva ned ruta, dytta inn kassetten, og Monday, Monday fylte førerhuset som blanda seg med en skikkelig dose overmodige mannlige hormoner.

– Ååå, fyyyy faaaaen

Finnmarksgata lå der bada i solskinn, brei som en autostrada. Ved Munchmuseet tenkte jeg at det kanskje var på tide å skifte fil. Planen var å snu ved Trafoen i Økernveien.

Og det var da jeg skulle ha hørt stemmen til sjåførlærer Krogh i hue: Ja, Terje - når vi skal skifte fil er det tre viktige ting å huske på: Sett ut blinklyset i god tid, titt i speilet, og snu kjapt på hode og sjekk at det ikke ligger noen i dødsonen! Alt dette glemte jeg mens Mamas & The Papas fortsatte å bælje Monday, Monday so good to me...

Den vemmelige lyden av karosseri som blir bretta sammen, knust glass og skrapelyder blei altoverdøvende idet jeg så bakenden på «Kristiania Viserguttkontor» som forsvant over krysset i retning Galgeberg. Sjåføren i det digre, grønne monsteret hadde ikke en gang merka hva som hadde skjedd.

– Ååå, fyyyy faaaaen, hørte jeg Tor gurgla idet han pælma seg ut av bilen og gampa nedover Økernveien omtrent samtidig som den fordømte politibilen dukka opp.

Mørkere kunne det ikke bli

– Førerkort og vognkort takk! Den bråtøffe purken titta meg rett inn i øya, akkurat som om han væra at jeg ikke hadde det.

– Jo... nå skar’ru høre her... Åsså gikk altså turen ned til politiet i Møllergata 19.

– Du er vel forsynt for ei stønn nå vel... din... Fatter’n kom ned trappa og var i ferd med å bite av munnstykket på snadda si – så strøyk han bortover Møllergata som en udetonert bombe.

Tre ting sto klart for meg mens jeg knipsa sneipen ut på fortauet: Jeg kunne vinke farvel til lappen. Resten av dagen.. ja, kanskje resten av sommer’n, ville bli som et helvete – og... det var heller tvilsomt om jeg kom til å gå med armen rundt Else og følge henne til døra i kveld – høyst sannsynlig aldri mer!

Nei... mørkere enn dette kan det vel ikke bli på en solskinnsdag, vel!

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.