Asfaltepistler fra Tigerstaden

Sonja og Sidney i skoesken...

De hoppa nok av i Studenterlunden, hvor Christiania spikerverk året før hadde forært Oslo kommune «Spikersuppa.» De gikk nok arm i arm og titta på folkelivet som yra rundt den nye, brusende fontenen.

Publisert

Egentlig var det kanskje et helt annet bilde du leita etter da du tok frem den gamle skoesken med lokk som rommer et helt liv av frosne øyeblikk – kanskje det gamle klassebildet fra 68. Men så dukker altså dette bildet opp.

For det er kanskje sånn de fleste gamle bildene dukker opp hos mange av oss – og det er ofte da vi begynner å tenke oss innover i bildet – hva skjedde den dagen i livet deres?

Asfaltepistler logo

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Du snur bildet, og ser at det er tatt en søndag i juni 1957. Hmm, Vigelandsparken, har de vært der også, tenker du – og du verden, så lykkelige de ser ut! Så begynner kanskje fantasien din å spinne sammen med det du allerede veit.

Stilig fyr

Jo, det var på søndagene, ukas eneste fridag, at de hadde behov for å gjøre noe annet – pynte seg og komme litt bort fra hverdagen på Torshov og trangboddheten i Sandakerveien. Bare for noen timer i hvert fall. Kanskje ta på drakta, den pene med fløyel på lommene og kragen, pumps – den lyse tweedjakka og slips.

Stilig fyr, tenker du – ikke rart at mutter’n falt for ham, nei. For Sidney var irsk sjømann, og på en landlov i Oslo gikk han regelrett på grunn. Kanskje det var i Klingenberggata – kanskje Regnbuen, for de var jo så glade i å danse. Da må det ha vært i en heftig tango det skjedde, tenker du og flirer litt.

Sto der forelska

Og nå står de der altså, forelska, og smiler til fotografen ved inngangen til Vigelandsparken i 1957 – dette året da Axel Jensen ga ut Ikaros, Anne Grete Preus fikk testa lungekapasiteten for første gang på fødeklinikken i Haugesund og Agnar Mykle blei tiltalt for å ha utgitt den utuktige boka «Sangen om den røde rubin».

Neida... ikke noe av dette tenker du på. Men derimot på hva foreldra dine kanskje gjorde etterpå – etter at det har sagt klikk i kameraet til fotografen.

Et gammelt bilde i skoesken

De gikk nok på 11-ern – sto ute på henger’n i finværet og hoppa av i Studenterlunden, hvor Christiania spikerverk året før hadde forært Oslo kommune «Spikersuppa.» De gikk nok arm i arm og titta på folkelivet som yra rundt den nye, brusende fontenen.

Og til slutt Grand Café – sitte ved et vindusbord og titte ut på folka som sklei forbi på Karl Johan over et glass vin og et rekesmørbrød – småpludre om alt mulig mens Ibsen, Oda Krohg og Hans Jæger, som også var forelska – i Oda, driver med sitt i Per Krohgs maleri «Kristianiabohemen» på bakveggen. Åsså fortsatte livet, da – med nye dager og nye bilder.

Er det kanskje sånn vi tenker når vi finner frem og titter på de gamle bildene våre i skoesker og albumer? Jeg gjør det i hvert fall.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler

Powered by Labrador CMS