Kristin Bjureke
Botaniker Kristin Bjureke har laget tekstene til den nye ugressutstillingen i Botanisk hage. Foto: Vegard Velle

På Botanisk hage kan du nyte ugress denne sommeren

Botanisk hage stiller denne sommeren ut en rekke plansjer av ugress, laget av en av Norge glemte helter, statens ugressbekjemper tidlig på 1900-tallet, Emil Korsmo.

Korsmo undersøkte hvorfor enkelte plantearter kunne være så vanskelige og kostbare “ugræs” og ledet Statens Ugræsforsøg fra 1913-20. I en årrekke var han også gårdsbestyrer og forvalter av Kristiania kommunes eiendommer, blant annet Frogner Hovedgård.

– Korsmo tok på seg jobben med å formidle hvordan ugresset ser ut. I dette arbeidet laget han plansjer, som raskt ble populære. nådde ut til hele Europa og USA, forteller Erling Fløistad, kommunikasjonsrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Plansjene er avfotograferinger fra trykk funnet i Nasjonalbiblioteket. I alt fins det 90 ulike trykk, med i alt 138 arter. Utstillingen «Ugress – venn eller fiende?» står er nå åpen og står utstilt på Botanisk museum hele sommeren.

Erling Fløistad og Helge Sjursen
Kommunikasjonsrådgiver Erling Fløistad og Forsker Helge Sjursen har jobbet i over 15 år med ugressplansjene til Emil Korsmo. Foto: Vegard Velle

— Vi kan spise ugresset

Tekstene til plansjene er skrevet av botaniker ved Naturhistorisk museum, Kristin Bjureke. Hun er opptatt av å føre videre tradisjoner fra bondesamfunnet.

http://www.nordregate.no/

– Korsmo ville bekjempe ugresset. Vi er opptatt av at folk kan nyttiggjøre seg ugresset, slik våre besteforeldre og oldeforeldre gjorde. De gikk ikke på butikken og kjøpte blåbær i en plastkopp, men samlet inn maten selv, fra naturen. Det samme kan vi gjøre i dag, i ånden «if you can’t beat them, eat them».

Kristin Bjureke
Botaniker Kristin Bjureke forteller at nesle er en av de spiselige plantene vi bør sanke og spise nå på våren. Foto: Vegard Velle

Hva er ugress?

Begrepet ugress forklarte Korsmo med 72 ord, og det viktigste kom først: “Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark opptrædende planter som man ikke tilsigter at have der …”.

Ugress kan være en hvilken som helst plante som vokser der vi ikke vil ha den, nemlig på åker og eng hvor de konkurrerer med «våre» planter. Ugress stjeler næringsstoffer i jorda fra de vekstene vi dyrker.

– Plansjene til Korsmo er nyttige for studenter som skal kjenne igjen planter. Plansjene viser veldig godt hva som er under og på overflaten, sier forsker Helge Sjursen, Korsmos nærmeste arvtaker i avdelingen for skadedyr og ugras, ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Plansjene er nå tilgjengelige digitalt og blir brukt den dag i dag i lærebøker. Denne typer bilder er ikke mulige å ta som fotografi, ifølge Sjursen.

Ville bekjempe ugresset

Plansjene ble laget i en tid da Norge var fattig og jordbruksproduksjonen lav. Idealet om sjølberging stod sterkt i alle partier, men målet var langt unna. Det ble derfor drevet omfattende forskning og dyrkingsforsøk for å øke produktiviteten. Bekjempelse av ugress var et viktig aspekt i dette nasjonale arbeidet.

Emil Korsmo
Ugressbekjemper Emil Korsmo. Foto: Ukjent

Emil Korsmo foretok nitide beregninger av hvor mye avlingene ville øke, dersom man fikk bukt med ugresset. Han drev omfattende dyrkingsforsøk, blant annet i Botanisk hage på Tøyen, og studerte alle aspekter ved ugressplantene i ekstrem detalj – for å kunne ta knekken på dem mest mulig effektivt.

– Korsmo var opptatt av å bygge landet, øke den generelle velstanden og bekjempe fattigdommen. Et hovedspørsmål for han ble hvor stor skade ugresset egentlig utgjorde. Og hvordan det kunne bekjempes. Svaret på det første spørsmålet estimerte han til 18 millioner kroner i 1911, tilsvarende over en milliard i dagens kroneverdi, forteller Erling Fløistad.

Plansjene kan kjøpes i Botanisk hage

De originale plansjene kan nå kjøpes i museumsbutikken på Tøyen. Norsk Hydro finansierte trykkingen av plansjene i 1930-årene. I løpet av 2. verdenskrig ble trykkplatene ødelagt i et bombeangrep mot Leipzig, hvor de ble trykket. Det er derfor ikke mulig å trykke flere.

På 90-tallet ville Norsk Hydro kvitte seg med originaltrykkene de fremdeles satt på. En liten gruppe ansatte fikk lov til å overta dem, og de har vært lagret på en låve fram til nå. Naturhistorisk museum har fått lov til å selge dem i museumsbutikken. Slike originaltrykk har lenge bare vært å få via antikvariater, de er sjeldne og unike, og museumsbutikken har flere eksemplarer av samtlige 90 plansjer, ifølge Naturhistorisk museum.

Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og betal gjerne noen kroner direkte til konto 1254.62.41457
Tusen takk for bidraget.