Fisk & Frø
Benjamin Vives og Eric Costa Øvrebø, grunnleggerne av Fisk & Frø, i vekstrommet i Schweigaardsgate 34C på Grønland i dag. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Nystartede Fisk & Frø på Grønland gjødsler grønnsakene med avføring fra fisk i en vanntank

Firmaet Fisk og Frø på Grønland i Oslo gjødsler med avføring fra fisk i en vanntank. Resultatet er grønnsaker som skal være svært næringsrike.

Bejamin Vives og fisk
Foto: Tarjei Kidd Olsen

I en vanntank i et knøttlite rom i det som tidligere het Bøndenes hus i Schweigaardsgate 34C svømmer gullfisk og koi fisk rundt.

Når fisken «går på do», går avføringen inn i en annen tank. Her konverterer bakterier avføringen til plantenæring (nitrat).

Næringen pumpes inn i flere tanker. Over disse tankene ligger det isoporbrett med hull i og i hullene er det plassert små plantekrukker. Bunnen på krukkene er i vannet og næringen i vannet gir dermed næring til frøene i krukkene.

Kombinert med kraftige lys er resultatet kortreiste og næringsrike grønnsaker. Her gror det akkurat nå basilikum, bladbete, grønnkål og mynte.

Supergrønnsaker?

— Hvorfor lager dere grønnsaker fra fiskeavføring, Eric Costa Øvrebø?

— Jeg mener at grønnsakene er mye mer næringsrike enn de vi kjøper i butikken. Vi skal sende avgårde grønnsaker til et laboratorium for å få offisielle tall på dette. Allerede før det har vi fått vanvittig gode resultater som vi kommer til å dele når vi lanserer i markedet, sier Øvrebø (28), som grunnla Fisk og Frø med kollega Benjamin Vives i november.

— I tillegg vokser grønnsakene fortere, er ferskere, og du bruker 95% mindre vann enn med tradisjonelt landbruk. Og du kan gro året rundt fordi dette er et kontrollert system, forklarer han.

— Det er heller ingen sprøytemidler inne i bildet; det er en naturlig prosess med vann som sirkulerer. Grønnsakene er egentlig økologiske, men vi kan ikke markedsføre de slik fordi loven henger etter og bare dekker tradisjonelt landbruk.

I denne videoen  tar Øvrebø oss gjennom prosessen:

Video: Truls Baraldsnes

Ville lage bedre juice

Øvrebø fikk ideen når han ville skaffe flere lokalproduserte grønnsaker til et annet firma han driver fra samme lokaler. Råjuice spesialiserer seg på fersk kaldpresset grønnsaks- og fruktjuice.

— Vi har brukt enormt mye tid på å finne riktig balanse i ingrediensene. Det gir en veldig spennende og god smak på juicene. Gulbete, rødbete, seleri, rød shisho, gurkemeie, til og med jordskokk, sier Øvrebø.

— Vi prøver å bruke så mye norskprodusert som mulig. Jo ferskere og mer lokalt det er, jo mer næringsrikt og smakfullt er det, sier han.

Kjøper du en flaske Råjuice i dag, får du kanskje en forsmak på grønnsakene til Fisk og Frø.

Råjuice
Eric og Benjamin viser frem noen av flaskene med Råjuice. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Lærte på YouTube

I fjor begynte Øvrebø å søke på nett for å finne ut hvor vanskelig det egentlig er å begynne med urbant jordbruk. På et relatert arrangement traff han på en annen person med lignende interesser. På en kafe litt etter bestemte de seg for å starte prosjektet som ble til Fisk & Frø.

Metoden med gjødsel produsert av fisk heter aquaponi.

Gullfisk og koifisk
Gullfisk og koi fisk svømmer rundt i Schweigaards gate i dag. Foto: Tarjei Kidd Olsen

De så på YouTube-videoer og leste artikler. De laget alt utstyret selv, bortsett fra lysene. De sveiset og kuttet tankene, fant ting på Finn og bygget om utstyr. Kollega Benjamin Vives er ingeniør, som hjalp mye.

Snart kan du smake

Dette er ikke produkter du kan kjøpe i butikken ennå, men hvis alt går etter planen kan du likevel snart selv finne ut hvordan aquaponiske grønnsaker smaker.

Salat
Snart kan du smake dette. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Vi kommer til å selge det veldig snart, på nett og via andre kanaler. Butikker ligger litt lenger frem i tid. Før butikker kommer vi nok til å selge til lokale kafeer, restauranter og barer. Men det vil altså også være mulig for privatpersoner å kjøpe veldig snart, sier Øvrebø.

Fisk og Frø lanserer egen nettside om kort tid. I mellomtiden kan du holde deg oppdatert på Instagram og Facebook.

 

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer