Zahra, Nora og Nilani fra Tøyen er hovedpersoner i NRK super serien Sjuende. Foto: NRK

NRK-serien Sjuende viser hvordan det å være jente på tolv og bo på Tøyen

Nilani, Nora og Zahra går i samme klasse på Tøyen skole. I to år har NRK Super fulgt de tre, gjennom lek og alvor. Vi får være med jentene hjem, i klasserommet, på fotballbanen og når de møter sinte voksne som roper forferdelige ting etter dem.

Publisert

NRK super serien Sjuende handler om det å gå i sjuende klasse. Akkurat i brytningen fra barneskolen og over i ungdomsskolen. Den handler om å være tolv år, om innimellom å føle seg utenfor og ikke få lov til å gjøre det en aller helst vil. Serien på fem episoder handler også om vennskap, samhold og glede.

Regissørene Sunniva Sundby og Anne Silje Bø fikk et arbeidsrom av rektor Terje Andersen og innpass i klassen til Jan Even Sandal. I to år pågikk opptakene.

Tett på Tøyen

Sundby og Bø har fått komme tett innpå Zahra, Nilani og Nora fra Tøyen. Begge regissørene bor selv i området og syntes framstillingen av Tøyen-ungdom i offentligheten var unyansert og oftest for negativ.

— Jeg ville vite mer om hva det innebar å leve barndommen på Tøyen. Jeg ville få det fortalt av barn selv. jeg håper folk kan kjenne seg igjen. Alt er ikke lett når du går i sjuende, men denne serien har fine historier om vennskap, sa Anne Silje Bø.

Regissørene Anne Silje Bø (til venstre) og Sunniva Sundby bor begge i nærheten av Tøyen skole. De ville lage et nyansert og ekte bilde av tøyenungdommen. Foto: Anders Høilund

– Serien er laget for barn, men det er greit for voksne å se på også. Vi har hatt noen testvisninger, og vi merker at det treffer. Det var en flott klasse å arbeide med. Nilani, Zahra og Nora er veldig forskjellige, men historiene deres krysser hverandre. Alle tre er i ferd med å finne sin egen vei videre i livet.

– Når dere arbeider med unge mennesker, som i denne serien, skjer det ikke da at enkelte replikker og scener som dere regissører synes er helt topp, er akkurat det som den unge aller helt vil skal bli slettet. Hva gjør dere da?

— Det har vært viktig for oss hele veien at jentene skal være komfortable med alt som vises i serien, svarer Bø og Sundby.

De håper at serien blir godt tatt imot, at publikum liker historiene som blir fortalt og at man får et innblikk i hva en oppvekst kan være i dag.

Nilani og Zahra finner glede i å stå på en scene sammen. Foto: NRK

Fotball passer seg ikke

Sterke og populære Nora er stjerne på fotballaget, men får beskjed hjemme om at fotball ikke passer for jenter. Zahra er Noras venninne, men i overgangen til ungdommen er hun redd for at Nora heller vil være sammen med noen andre.

— Hva skal jeg gjøre da, Nora beskytter meg, sier Zahra.

Nilanis familie sliter med dårlig råd, og Nilani finner ikke en trygg plass i jenteflokken.

— Dette blir første gangen noen av episodene vises for et større publikum. Det er spennende for oss, sier Sunniva Sundby rett før filmen snurrer i gang.

Zahra, Nora og Nilani sammen med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: NRK

Jeg syntes jeg var stygg og de andre så utrolig teite

Redd Barna innbød til visning av de to første episodene i serien og til en samtale om å gå i sjuende klasse.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og den tidligere fotballspilleren Lise Klaveness stiller til samtale om utenforskap og inkludering. De vil også dele egne erfaringer fra den tiden da de gikk fra å være barn til å bli ungdom. Med på samtalen er også lærer og Redd Barna-ambassadør Renate Edvardsen fra Stord.

— Da jeg var i den alderen, syntes jeg at jeg var stygg og alle de andre jentene så utrolig teite, sier Lise Klaveness. Hun trøstet seg med fotballen. Den måtte være med over alt, og om natta lå den under senga. Som voksen ble Klaveness landslagsspiller i fotball, og nå er hun sjef for elitefotballen i Norges Fotballforbund.

For Lise 12 år betød fotballen at hun hadde et fast punkt i tilværelsen i en periode i livet der veldig mange opplever vanskeligheter i overgangen fra barn til ungdom.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad var glad i å spille fotball som tolvåring, og tydeligvis også glad i epler. Foto: Anders Høilund

Som filmen, tok også panelet opp utfordringer knyttet til deltagelse i fritidsaktiviteter og skolen. Dårlig råd er en grunn til at noen barn ikke kan benytte fritidstilbudene som finnes. Hva kan gjøres for å sikre at alle barn og unge blir inkludert?

Til det siste spørsmålet var barne- og familieministeren raskt opp og viftet med Fritidskortet. Krf foreslår å gi foreldre med aktive barn 2000 kroner. Pengene på fritidskortet skal brukes til deltakelse i faste, organiserte aktiviteter som gir mulighet til tilhørighet over tid. Eksempel er kontingent og deltakeravgifter til medlemsorganisasjoner.

Powered by Labrador CMS