Kunstner og kurator Måns Wrange (58) blir rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Vil bekjempe seksuell trakassering

Måns Wrange og ny prorektor Anne-Linn Akselsen fikk 60,6 prosent av stemmene ved valget til de to høyeste stillingene ved Kunsthøgskolen i Oslo. Wrange fikk dermed klart flere stemmer enn dagens rektor, Jørn Mortensen.

Wrange og Akselsen er valgt til å lede høgskolen de neste fire årene. De går inn for offensive tiltak for å bekjempe overgrepene som ble avslørt av #metoo og som i sterk grad har rammet Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

For å fremme likestilling, mangfold og anti-diskriminering mener de to at et rettferdighetsperspektiv må gjennomsyre virksomheten ved skolen. Her mener de at «det gjenstår en del» arbeid.

– Metoo-bevegelsen har vist at anti-diskriminering må plasseres øverst på dagsordenen, med konkrete tiltak og forebyggende arbeid, i stedet for generelt formulerte policydokumenter.

• Les også: Rektoren ved Kunsthøgskolen i Oslo knytter varselet mot høgskolen til danselinja. – Rystende og svært alvorlige handlinger

Seks tiltak mot trakassering

De to foreslår følgende seks tiltak:

1. Ansettelse av en likestillingssekretær med oppgave å fungere som studentombudsmann og ekspert i likestillings-, mangfolds- og studentrettigheter og psykososiale arbeidsmiljøproblemer, og motta rapporter og koordinere etterforskning av mobbing, maktmisbruk og seksuell trakassering.
2. Etablere en likestillings- og mangfoldskomité med representanter fra ansatte og studenter, som administreres av likestillingssekretæren.
3. Kontinuerlig internopplæring for ansatte og kurs for førsteårsstudenter i normkritikk, etikk, kjønnsbevisst pedagogikk, studentrettigheter, trakasseringsloven og hva som er definert som uakseptabel oppførsel og diskriminering, som krenkende særbehandling, maktmisbruk, hersketeknikker, mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering.
4. Årlige undersøkelser og vurderinger av lønn, stipend, kurs, kurslitteratur, gjestelærere og forelesere fra et kjønns- og mangfoldsperspektiv.
5. Forbedret rekruttering av fagansatte med større fokus på pedagogiske ferdigheter, etiske verdier og personlige kvaliteter med utvidet referanse, nøye strukturerte intervjuer og prøveundervisning.
6. KHiO som helhet har en relativt jevn kjønnsfordeling, men fordelingen varierer mye i avdelingene. Derfor bør det gis prioritet til gjestelærere av det underrepresenterte kjønn på avdelinger med ulik kjønnsfordeling og aktivt oppfordre søkere av det underrepresenterte kjønn i utlysning av ansettelser.
   

Vil kjempe mot økte ulikheter

Den nye rektoren og prorektoren ønsker også at KHiO skal delta aktivt i samfunnsdebatten, «i kampen mot diskriminering og økte ulikheter». De mener høgskolen må knytte an til globale spørsmål.

– Det må, i en oppdatert kunstutdanning finnes en virkelighetsorientering som inkluderer spørsmål om bærekraftighet, klimaforandringer og flyktningkrise.

• Les også: Et gammelt legekontor på Vålerenga har blitt til nytt galleri med ukentlige utstillinger og gratis middag

For en demokratisk styring

Et prioritert tema for de nye lederne ved høgskolen er er økt tverrfaglig samarbeid mellom de ulike avdelingene, noe de mener er blitt gjort i liten grad. – Slike samarbeid kan imidlertid ikke pålegges ovenfra, men må være ønsket, basert på interesse, og initiert av fagpersonell og studenter.

I stedet for hierarkisk «top-down»-styring, ønsker Wrange og Akselsen et kollegialt styre, der studentene og utdanningen står i sentrum. Det vil si at beslutninger om utdanning og forskning tas av representanter for studenter og fagansatte, i ulike demokratiske organer.

• Les også: På Løkka fins en rekordstor keramikkovn. Her bakes digre skulpturer i opptil to uker

Vil ha mer balansert rekruttering

De to nye rektorene har også interessante ting å si om rekrutteringen til studiene ved Kunsthøgskolen:

«Ved mange universitetsutdanninger og de fleste kunstneriske utdanninger både i Norden og i resten av verden domineres studentene av en etnisk og sosialt homogen gruppe. Denne ubalanserte rekrutteringen er problematisk, ikke bare ut fra et rettighets- og demokratiperspektiv, da programmene er offentlig finansiert og skaper tilgang til offentlige plattformer, men også i lys av kunstnerisk kvalitet, dersom ikke grupper fra hele samfunnet får tilgang til høyere utdanning.

Dette krever både en ikke-diskriminerende søknadsprosess og økt oppsøkende virksomhet med for eksempel studentambassadører og samarbeid med videregående skoler og forberedende programmer…».