Asfaltepistler fra Tigerstaden

Komfyr’n hjemme hos Tor hadde paja, og det var litt skralt med kontanter akkurat for øyeblikket, og da var brukthandelen på Rodeløkka svaret. Foto: Tommy Amundsen

Kremmer’n var den legendariske skraphandler’n Leif «Makker'n» Antonsen

«Fra 69 til 76 nærmest eide jeg VIF. Det var jeg som fiksa grunkene. Ingen våga å ta til motmæle. Jeg betalte spillere både over og under bordet».

Publisert

– Døh... den derre komfyr’n der... den er faen meg nesten bedre nå enn da’n var ny!

Tor og jeg rygga litt ut av det halvmørke lokalet mens fatter’n hans sto og pruta med den litt skremmende fremtoningen med buksesæler.

Asfaltepistler logo

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Komfyr’n hjemme hos Tor hadde paja, og det var litt skralt med kontanter akkurat for øyeblikket, og da var brukthandelen på Rodeløkka svaret - eller Kvikk ryddekompani som denne alt-mulig-greia på hjørnet av Solhauggata og Tromsøgata het.

Legendariske Leif «Makker'n» Antonsen

Og kremmer’n som akkurat hadde klart å selge en brukt, sliten KPS-komfyr til fatter’n til Tor, var ingen ringere enn mister «Vål'enga i våre hjerter» - den etter hvert så legendariske skraphandler’n Leif «Makker'n» Antonsen.

I mange år blei Vålerenga fotball i realiteten drivi bak dette grå plankegjerdet på Rodeløkka – fotballhelter som Odd Iversen, Trond Hoftvedt og Geir Karlsen var ansatt her, det må vel ha vært som skraphandlere da, i Kvikk Ryddekompani.

«Fra 69 til 76 nærmest eide jeg VIF. Det var jeg som fiksa grunkene. Ingen våga å ta til motmæle. Jeg betalte spillere både over og under bordet», fortalte han i et intervju.

Det blei sagt at mange av bilagene i regnskapet den gangen blei skrevet på baksida av brukt pølsepapir – og det gikk mye i pølser og lompe bak plankegjerdet i Solhauggata på denne tida.

En skikkelig tøffing

Men ikke noe av dette har skjedd enda da vi bærer KPSen inn i varebilen fatter’n til Tor har fått lånt. Han var mørk og sendte ut tirader som passa bedre på brygga enn i nærheten av unger hver gang han titta på komfyr’n etterpå, for det viste seg at den brukte noe bortimot en drøy halvtime på å bli varm.

Men å klage til en tøffing som hadde overlevd sju års hardt tvangsarbeid og stygge overgrep på Bastøy skolehjem – nei, det gjorde du bare ikke.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

Powered by Labrador CMS