Kim Friele med egen navnebenk ved Nationaltheatret

Benken, som står utenfor Nationaltheatret, er til minne om sitteplassen der den garva homoaktivisten og frihetsforkjemperen speidet etter likesinnede byborgere i en beklemt tid for alle annerledestenkende.

— Jeg er stolt over at vi avduker Kim Frieles benk som en påminnelse om det motet, viljen og bevegelsen du ledet og de resultatene det fikk, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), homobyråd i Oslo, idet hun innviet det nye minnesmerket.

— Mange tårer er felt her

Karen-Christine Friele var den første i Norge som sto åpent frem som homofil under eget navn. Hennes livslange engasjement sørget for at straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble fjernet og at homofili som diagnose blant «mentale forstyrrelser» ble trukket ut av medisinske registre i 1978.

Hennes standhaftige stemme bidro også til at homofile på lik linje med andre minoriteter i samfunnet ble innlemmet i straffelovens beskyttelse mot diskriminering i 1981.

• Les også: Applausen ville ingen ende ta da den homofile muslimen hadde talt i kirken

— Det er felt mange tårer på den benken, sa en tankefull Friele med blikket plassert på den vesle sitteplassen, nå hedret med navnet til Norgeshistoriens viktigste frontfigur for homofiles rettigheter. Avdukingen fant sted den 18. juni, etter initiativ fra byrådet og Oslo Kommune. 

— Du har knust mange skapdører

Tellevik Dahl hyller den heroiske Friele for hennes mangeårige og rike bidrag til utvikling innen ikke-diskriminering: 

— I vår levetid har du og de du hadde med deg, mange knuste skapdører på samvittigheten. Dere har støpt om hva vi tenker på når vi sier Oslo, sier hun og takker Friele.

• Les også: De to vil gjøre Oslo til verdens homohovedstad

Den vesle benken blir heretter et av byens nye minnesmerker for retten til likekjønnet kjærlighet. Den tidligere lederen og generalsekretæren av Det Norske Forbundet av 1948 er også tydelig beveget:

— Jeg synes det er rørende og veldig hyggelig. Dette bringer mange minner om ensomhet og leting etter mennesker å være sammen med, sier Friele før hun og byråden stolt finner seg en plass på den gamle benken.