Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Det er fredelig innenfor døra til Myke Poter i Eckersbergsgate på Frogner. På en sofa, lett synlig fra gaten, ligger Abo. En to år gammel, rolig og langbeint borzoi, en russisk mynde. To smilende damer står bak disken, og bak dem henger en vegg full av diplomer.
De to kvinnene er vennene Justina Malakauske (32) og Kristina Cvirkaite (32), hunden er Cvirkaites hund. De er alle tre på jobb i forretningen. Skulle en kunde bli nervøs eller trist, kommer Abo for å roe ned eller trøste. Han er like mye på jobben som innehaverne av Myke Poter.
Både Malakauske og Cvirkaite kommer opprinnelig fra Litauen. De hadde mange års erfaring med hundeklipp før de etter et seminar i faget bestemte seg for å satse sammen.
— Vi er gode venner og var helt samstemte om å starte for oss selv. Det var to sjeler og en tanke. 1. juni er det ett år siden vi åpnet butikken. Vi klipper, napper pels og snakker med hunder. Vi elsker dette, forteller Malakauske. Hun har fire års erfaring, mens Cvirkaite har vært profesjonell i faget tre ganger så lenge.
— Vi gjør tradisjonell hundeklipp, slik som alle kjenner det for eksempel fra nyfriserte pudler, men vi klipper og steller alle hunder. Vi lar eieren få et ord med i laget, når frisyren skal legges, forteller Malakauske.
— Akkurat i disse dager er det mange som kommer for å få tatt sommerklippen. Det er deilig for en hund å møte sommervarmen med mindre pels, og vi klipper selvsagt ikke helt snaut. Hundehuden er ømfintlig for sollys, sier Cvirkaite.
Abo sier ingen ting, men viser høflig interesse når en eldre chow-chow stikker snuta innenfor døra, bare for å oppdage at han var 24 timer for tidlig ute til sin avtalte frisørtime.
Ikke rent sjelden er eieren mer anspent enn hunden når det klippes og nappes pels. Det smitter over på hunden.
— Spesielt når hunder er her for første gang, må vi få den til å slappe av. Den får lov til å snuse rundt og bli kjent med butikken. Når vi starter klippingen, kan det være best for både hund og oss om eieren går en liten tur ut. Da roer hunden seg ned, sier Malakauske, mens Cvirkaite nikker ivrig enig.
— Vi har mange fine hunder som kunder. Det er viktig med god kontakt mellom hund og frisør. Vi klemmer og koser med hundene når de er her, sier Cvirkaite.
Begge hundefrisørene følger med mens en liten papillon med sin eier passerer utenfor butikken.
— Vi følger med. Vi ser på hunder over alt. På vei til jobb gjennom Frognerparken, på ferie, på gata. Vi har alltid en idé, sier Cvirkaite, og begge ler av sin lidenskap for hunder.
Med bakgrunn fra Litauen ser de noen forskjeller fra hundeholdet der og i Norge, og i Russland.
— Jeg liker godt at du her i Norge må betale for en hund, også hunder som ikke er renraset. Det betyr at du må ta en avgjørelse før du tar hunden til deg. Det betyr at hunden blir satt pris på. Det er til forskjell fra Russland, hvor du kan ta med en valp fra gata på ren impuls, sier Cvirkaite.
— Nesten alle i Litauen har en hund. Det er stort sett de samme hunderasene i Litauen som i Oslo. Det er mye småhunder der borte, mye yorkshireterrier og malteser, og mange blandingshunder, forteller hun videre.
— Vi kaller hunden min, Abo, for resepsjonisten vår. Han er en to år gammel borzoi, en russisk ulvehund. Han er veldig rolig og tålmodig, som når Justinas datter på tre år kommer. Han er litt mer på tå hev hvis vi møter flokker med turister i Frognerparken og alle kommer bort for å klappe. Ikke alle turister kommer fra kulturer hvor det er vanlig å ha en hund. Blir turistene for masete, trekker han seg litt unna. Hvis han får øye på en katt eller et ekorn, vil han på et blunk løpe etter, forteller Cvirkaite.
Borzoi er opprinnelig en hunderase som ble brukt til jakt av den russiske overklassen. Den er en av verdens raskeste hunder.