Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Hanna Langseth (8) fra Frogner er ikke så veldig redd for å få kumøkk verken under støvlene eller neglene. Hun blir heller ikke satt ut av å måtte stå opp grytidig for å gå på jobb som dyrepasser. Og det trengs, hvis Hanna får drømmen om å bli dyrepasser oppfylt. Det å være dyrepasser krever nemlig mer enn å være glad i å kose med dyr.
– Jeg har lenge drømt om å være dyrepasser ved dyrehagen i Kristiansand. Jeg ønsket meg det som presang, og så fikk jeg det. Det er veldig gøy, smiler Hanna.
Akkurat det å spa møkk, synes Hanna er akkurat passe spennende. Det er nemlig litt ekkelt, medgir hun. Men siden det er en del av dyrepasserhverdagen, så klager hun ikke.
Hanna har ingen dyr hjemme, men har fått muligheten til å kose med dyrene i dyreparken. Favorittdyret er tiger. Men den har hun ikke tenkt å kose med. Men å legge ut sagflis slik at ponniene får det godt i stallen sin, det trives hun med.
Dyreparken i Kristiansand arrangerer hvert år en dyrepasserskole hvor barna selv får prøve seg som dyrepasser. Ikke bare får Hanna nærkontakt med dyrene, hun får også innblikk i arbeidshverdagen til en dyrepasser.
– Mange tror nok at vi dyrepassere bare koser med dyrene. Men å være dyrepasser handler like mye om å stelle for dyrene. En av våre viktigste oppgaver i møte med dyrene i parken, er aktivisering. Vi ønsker at dyrene skal få beholde så mange av instinktene som mulig, og dermed må vi la dyrene jobbe for maten. Vi serverer aldri levende mat til dyrene våre, så istedenfor må vi finne løsninger som gjør at dyrene må lete eller jakte, sier dyrepasser Marit Alfredsen.
Gjennom hele dyrepasserskolen forteller dyrepasser Alfredsen om de ulike dyrene. Hannah følger godt med, stiller mange spørsmål og utfører alle oppgavene hun blir gitt.
I løpet av en halv arbeidsdag har Hanna vært med på å mate oter, ulv, jerv, snørev, gaupe og elg. I tillegg har hun klappet en kvelerslange.
Høydepunktet var nok likevel besøket hos de utrydningstruede ringhalelemurene. Hanna sitter helt stille med hånda full av de deiligste frukt- og bærbiter. Hun har fått beskjed om at hun ikke må prøve å klappe eller holde apene. Snart kommer ringhalelemurene hoppende ned til barna.
De har fulgt med på gruppen fra avstand, og aner nok at godbiter snart vil bli tilgjengelige. Plutselig sitter en av ringhalelemurene og spiser fra hånda til barna, som sitter helt stille.
– Det var ikke så gøy å gjøre rent hos dyrene, men nå tror jeg ganske sikkert jeg vil bli dyrepasser likevel, smiler Hanna.