Asfaltepistler fra Tigerstaden

Serveringsdama bar en slags Tyrollerbunad. Hun ble penere og penere utover kvelden. Foto: Dagbladet - Oslo Museum

Gudskjelovkvelden på Cordial

Ingen av oss var vel egentlig i nærheten av å skulle få servert noen form for alkohol da vi entra trappa til annen etasje på Cordial i Storgata.

Publisert

- Nei, Terje, du er nok ikke gammal nok!

Jo jøss, jeg bare så det for meg; spissrotgangen ut av Beckers, rød i trynet og varm rundt øra. Kanskje Gamle Grüner da, men der pleide jo Lenart, fatter'n til Trude å sitte med dårlige kompiser – det kunne bli like stgt.

Asfaltepistler logo

Asfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger, som blir gitt ut høsten 2018.

Det var Arne, han hadde plutselig oppdaget hva lørdagskvelden egentlig gikk ut på, og nå hadde han bestemt seg for å innvie meg i gudskjelovkveldens hemmeligheter. Han hadde på mange måter blitt bråvoksen, Arne. Antydning til en liten bart, dress og slips med lommebok og en pakke Pall Mall som han hadde kjøpt hos Myhre Tobakk på Karl Johan, stikkende nonchalant opp av brystlomma - og et forfalska legitimasjonskort.

Så for meg Donald-brusen

For ingen av oss var vel egentlig i nærheten av å skulle få servert noen form for alkohol da vi entra trappa til annen etasje på Cordial i Storgata.

Det ender vel opp med at jeg blir sittende med en Donald-brus, tenkte jeg nervøst da serveringsdama, i en slags Tyrollerbunad, nærma seg bordet vårt.

– Hva skal det være her da, gutter, smilte hun. – To halvlitere, sa Arne, med mørk røst som den mest naturlige sak av verden. Damen børstet av duken og forsvant.

Jeg må ha sett vettskremt ut, for Arne ba meg å slappe av mens han verdensvant knipset to røyk ut av den røde sigarettpakka. Til min store overraskelse kom serveringsdama tilbake med to halvlitere, som hun plasserte på ølbrikkene foran oss mens "Sommerkveldens Melodi" med Jens Book-Jenssen surret i bakgrunnen.

Serveringsdama ble penere og penere

Jeg sleit litt med den første halvliter'n, men etter hvert ble serveringsdama bare penere og penere hver gang hun svinsa forbi bordet vårt der i annen etasje på Cordial. Arne hadde allerede bestilt to til. Da Per Asplin stemte i med «En glad Calypso om våren», kjente jeg absolutt for å forlate lokalet mens jeg ennå var i stand til å komme meg helskinna ned trappa.

– Dovrehallen, smalt det fra Arne, men det var jeg slett ikke klar for, og stavra meg ustøtt oppover Storgata.

Joda, du veit du er fra Grønnløkka nårru tviholder i labben til Kvitebjørn på Eventyrbrua og kjenner to halvlitre er på vei opp i full fart.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.

Powered by Labrador CMS