natta pappa henta oss
Natta pappa hentet oss, av regissør Steffan Strandberg, handler om regissørens egen oppvekst med en alkoholisert mor.

– Gang på gang sviktet mamma lille Steffan og broren, og valgte rusen

Elise Nyborg Eriksen
Elise Nyborg Eriksen er fungerende generalsekretær i AV-OG-TIL og hverdagssyklist.

Barn med foreldre som drikker for mye bærer et tungt ansvar på sine små skuldre. De må få vite at de ikke er alene og at det finnes hjelp.

Den 9. oktober blir filmen «Natta pappa henta oss» lansert i Oslo. Filmen er en sterk skildring av regissør Steffan Strandbergs egen oppvekst med en alkoholisert mor. På overflaten er Steffan en vanlig gutt, i en helt vanlig sørlandsby på 80-tallet. Men bak fasaden skjuler det seg en hverdag som ingen barn skal måtte oppleve.  Gang på gang svikter mamma lille Steffan og broren, og velger rusen framfor det å gi dem kjærlighet og trygghet. Med en unik fortellerteknikk gir Strandberg innblikk i usikkerheten som preget oppveksten, hvordan han som liten til slutt ikke evnet å si: ”jeg elsker deg, mamma”, og bitterheten og smerten som følger Steffan til den dag i dag.

Historien til Steffan er unik, men han er dessverre ikke alene. Et anslag fra Folkehelseinstituttet viser at omlag 90.000 barn vokser opp med en mor eller far som har slitt med alkohol siste 12 måneder. Det tilsvarer i underkant av to barn i en vanlig skoleklasse.

natta pappa henta oss
Scene fra filmen Natta pappa henta oss.

Den vonde hemmeligheten

Det finnes barn og unge som står opp hver morgen og lurer på hvordan de skal komme seg gjennom dagen. De lurer på hvordan de skal oppføre seg på en måte som gjør at mamma eller pappa ikke drikker for mye. De bekymrer seg over hva som kommer til å møte dem når de kommer hjem fra skolen eller barnehagen. De håper de skal klare å ikke røpe den vonde hemmeligheten som gjør at deres familie er annerledes enn alle andres. De tror de er alene, men sannheten er at de deler skjebne med svært mange. Det er bare ingen som snakker om det.

Barn er ekstremt lojale og søker hele tiden etter trygge punkter å holde seg fast i når verden ikke står stille og ikke er god. De slutter aldri å håpe at det skal bli bedre. Som kontrast til sinne, redsel, skam og frustrasjon står ofte den sterke kjærligheten mellom familiemedlemmene.

Barna bor i ditt nabolag

Sannsynlighetene er stor for at disse barna også bor i ditt nabolag. En undersøkelse gjort av Ipsos MMI på vegne av AV-OG-TIL  i 2017 viser at syv prosent av alle i Oslo har lagt merke til barn som sliter på grunn av at foreldre eller andre familiemedlemmer drikker for mye. Det er et høyt tall med tanke på hvor tabubelagt dette er, og hvor hardt både den som drikker og de som står rundt ofte jobber for å skjule problemet.

Steffan fikk hjelp, for han hadde en far som grep inn. Alle er ikke så heldige. Så hva kan vi gjøre hvis vi ser et barn som har det vanskelig?

Er det et barn i nærmiljøet så ta gjerne kontakt med barnet. Still åpne spørsmål. Vis barnet at du blir glad for å se dem. Inviter gjerne barnet med på ting. Det går også an å spørre «Du ser litt trist ut i dag, er det noe som plager deg?». Snakk aldri nedsettende om foreldrene deres. Del din bekymring med andre som for eksempel en lærer eller en helsesøster.

Det er klart det kan være ubehagelig å gripe inn, men du kan være den personen som gjør en forskjell slik at både ungene og de voksne kan få hjelp. For vi voksne har et ansvar for barn som har det tøft. Også for de barna som ikke er våre egne. Ansvaret de opplever er alt for tungt for små skuldre. Det må større krefter til. Hvis vi ser et barn holder på å drukne, tenker vi ikke at det er ekkelt å bli våt. Vi stuper.

Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og betal gjerne noen kroner direkte til konto 1254.62.41457
Tusen takk for bidraget.